– Det er grusomt at det skal stå dønn stille! sier Gunvald Johansen om rushtrafikken i Alta.

Johansen flyttet nylig tilbake til Alta etter å ha bodd i Fredrikstad- området i over ti år. Ved hjemkomsten var det et forandret trafikkbilde som møtte ham.

 – Det forundret meg at det var så mye trafikk i Alta. Jeg fikk et lite sjokk da jeg kom tilbake, forteller han.

For det som han var blitt vant med å se i Østfold, med stillestående trafikk mellom Fredrikstad og Sarpsborg, hadde han ikke ventet å se i Alta – en by med kun én fjerdedel av antallet innbyggere som Fredrikstad.

– Det tåler sammenligning. Det er noenlunde likt som i Fredrikstad, sier Johansen, som mener det bør finnes løsninger.

– Man bør ta trafikken i Alta på alvor. Særlig ved brua til Kronstad må man kunne finne en løsning. Der er det verst, og det stopper helt opp i rushtiden, påpeker han.

Foreslår omkjøringsveg til Raipas

Johansen, som har jobbet hele sin karriere i bygg- og anleggsbransjen, har selv klekket ut et forslag til løsning på trafikkproblemene.

– Det er lenge siden jeg begynte å tenke på dette. Jeg er genuint interessert i å finne en løsning på det som plager Alta, sier han, før planen avsløres.

Johansens forslag er for det første å lage en stor rundkjøring på Kronstad-siden av brua.

– Det vil løse mye av korken, og gjøre det lett å ta av mot Raipas, sier han.

Deretter ville han ha bygget en omkjøringsvei som tar av fra Raipasveien ved Baddomella, før Kaiskuru, og går på nord-vest-siden av fjellet, på siden mot elva, og strekker seg langs fjellsiden rundt Møllenesbakken, før den kobles inn på Raipasveien igjen.

– Da unngår man en av de verste stedene for tungtransporten, som er Møllenesbakken, samtidig som man legger trafikken utenfor skoleområdet på Kaiskuru, forklarer han.

Flytende betong over myrlandet

I den tenkte løsningen vil veien gå over terreng som kan være ustabilt.

– Det er nok både myrland og en del blåleire der, så man kan nok ikke bare bygge vei, sier Johansen.

Det er her idéen om flytende betongbrikker kommer inn. Tidlig på 1990-tallet var Johansen involvert i arbeidet med å lage pongtonger av betong til Nordhordlandsbrua i Bergen kommune. 1.246 meter av broen, som til sammen strekker seg 1.610 meter, flyter på vannet, noe som gjør den til verdens lengste flytebro uten sideforankring.

Broen ble ferdigstilt i 1994, riktignok med store kostnadsoverskridelser, men den står – eller flyter – fortsatt, og Johansen mener at det som den gang var nesten uprøvd teknologi nå er bevist å fungere, og bør tas i bruk i større grad.

Og et perfekt bruksområde for teknologien ser han i Alta, hvor han mener utfordringene med myrer og ustabil grunn, som gjør det vanskelig å grave for å bygge veier, kan løses ved å legge veien på flytende pongtonger – slik som gjøres med en flytebro.

– Pongtongene har et hulrom med luft, slik at de flyter, og de kan lages av enten betong eller stål. Men betong er mest nærliggende ettersom man i Alta har betongbedriften Jaro, som er fullt kompetente til å bygge slike. Da er det bare å hive dem på vannet og taue dem over til andre siden, sier Johansen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

En løsning på sumpproblemene

Johansen er klar over at en slik løsning kan koste store summer, men argumenterer for at det bør prioriteres å få bukt med trafikkutfordringene.

– Det er klart det vil koste penger, men hva er alternativet? Skal Alta fortsette å slite med omkjøringsproblemet? spør han retorisk, og legger til: – Vi har penger nok i Norge. Jeg er ganske så sikker på at tungtrafikken er villig til å betale bompenger fremfor å kjøre gjennom sentrum.

Han antyder også at investeringen det vil kreve å ta i bruk teknologien med pongtonger til å lage veier kan være en verdifull løsning for mange utfordrende strekninger her til lands.

– Vi tenker for mye i Norge på hvordan å komme oss forbi sumpområder. For oss som har drevet i denne bransjen i en mannsalder så ligger løsningen rett foran nesa på en, avslutter Johansen.