Å lage nye vaksiner er en av flere mulige strategier i kampen mot antibiotikaresistente bakterier, i tillegg til at det både må brukes mindre antibiotika og at man bruke dem smartere. En av de bakteriene som det enda ikke finnes vaksiner mot er Enterococcus faecium. Den er ofte motstandsdyktig mot mange vanlige antibiotika, inkludert en type reserve-antibiotika, eller «siste-skanse» antibiotika, som heter Vankomycin.
Pasienter som er innlagt på sykehus har ofte et dårligere immunforsvar og er spesielt utsatte for infeksjoner med denne bakterien. Dessuten gjør antibiotikaresistens at vi stadig oftere ikke lengre har effektive medisiner for å hjelpe pasientene i kampen mot denne bakterien.
Les også:
– Nå har imidlertid forskere fra UiT Norges arktiske universitet og Ludwig Maximillians University i Tyskland funnet ut hvordan vi kan lage en enterokokk-vaksine som er relativt enkel å produsere. Å ha tilgang til en slik vaksine mot antibiotikaresistente enterokokker vil være et viktig skritt i kampen mot antibiotikaresisten, opplyser UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.
Enkel å produsere
Membranvesikler er stikkordet. Det er ifølge pressemeldingen små kuler som bakteriene skiller ut fra celleveggen, og de har noen fascinerende egenskaper.
– De er egentlig miniversjoner av bakteriene som skiller dem ut, og de har noen store fordeler som gjør dem til mulige kandidater til en vaksine som kan frigjøres naturlig i kroppen. Vesiklene inneholder nemlig både immunstimulerende proteiner, DNA og fettstoffer. De er også veldig stabile, og de har ingen smittsomme egenskaper. Dermed kan de heller ikke gjøre oss syke, skriver UiT.
UiT-forskerne har tidligere påvist hvordan disse vesiklene kan isoleres og tas vare på, og nå har de altså funnet et nytt og viktig bruksområde for dem.
– Vi testet disse vesiklene på kaniner, og det førte til at immunsystemet til kaninene fikk en kraftig boost. Det serumet kaninene produserte testet vi så med stort hell på ulike stammer av enterokokker. Det tok til og med livet av enterokokker som er resistente mot en rekke typer antibiotika, også Vankomycinresistente bakterier, sier Theresa Wagner, forsker ved Institutt for medisinsk biologi ved UiT.
Les også:
