Ved siste budsjettbehandling i formannskapet i Alta kommune understrekte Høyres gruppeleder Alex Bjørkmann et punkt i partiets forslag til budsjettendringer: 

– Alta Høyre har i sine verbalforslag ønske om at Alta kommune skal se etter, og reservere, areal som kan være egnet til kjernekraftverk, om dette skulle bli aktuelt for vår region, sa Bjørkmann, noe han utdyper til Kronstadposten: 

– Vi ønsker at det i løpet av 2024 skal startes en prosess for å se etter et slikt areal. Alta Høyre er positive til den nye typen reaktorer som er på vei inn i markedet, såkalte små modulære reaktorer, og vi er positive til den teknologiske utviklingen og mulighetene det kan føre med seg, forteller Bjørkmann. 

 – Kritisk energisituasjon i Finnmark

 Bjørkmann mener Finnmark er nødt til å finne nye måter å produsere energi på, og at kjernekraft må være med i vurderingen. 

– Vi er i en kritisk energisituasjon i Finnmark, og vi må produsere mer kraft, på et eller annet vis. Vi vil ha bruk for strøm også etter 2030, og mer etter elektrifiseringen av Melkøya. Da blir det et spørsmål om hvordan vi kan produsere den kraften, sier Bjørkmann. 

Han mener at kjernekraft har mange fordeler sammenlignet med vindkraft.  

– Kjernekraft krever vesentlig mindre areal enn vindkraft. Et norsk kjernekraftverk kan være på størrelse med en fotballbane, pluss strømlinjene. Og det kan produsere veldig mye kraft i forhold til vindkraft, som også krever store naturinngrep. 

Mener Norge er godt rustet for kjernekraft

Høyre-mannen er ikke bekymret for risikoene knyttet til kjernekraft, og mener vi i Norge er godt rustet for utfordringene knyttet til teknologien.  

– Det har vært to store ulykker med kjernekraft, i Tsjernobyl i 1986 og i Fukushima i 2011. Bakgrunnen for disse ulykkene er faktorer som vi skal ha kontroll på. Og med det høye nivået av HMS-arbeid i Norge, pluss erfaringene vi har fra oljeindustrien, så tror jeg at dette er noe vi skal kunne klare å gjøre veldig trygt, sier Bjørkmann, som mener frykten for kjernekraft er noe som bør tilhøre fortiden. 

– Frykten er basert mye på myter og halvsannheter. Det er over 30 år siden Tsjernobyl, og mye har skjedd siden da. Vi kan blant annet bruke andre typer brensel, som thoruim, som vi har tilgang til her i Norge. 

Også risikoen knyttet til lagring av det radioaktive avfallet tror Bjørkmann vi har gode forutsetninger for å håndtere, og at vi kan se til naboene våre i Finland og Sverige, som har erfaring med deponering under jorden. 

– I Finland bruker man blant annet gamle gruver som går 500 meter under jorden. Den muligheter har vi også i Norge, sier Bjørkmann.  

– Må ta beslutninger basert på kompetanse - ikke følelser

Spørsmålet om kjernekraft har blitt mer og mer aktuelt de siste årene, og Vardø er blant kommunene som har begynt å utrede og se på muligheten for et kjernekraftverk. Bjørkmann mener Alta også bør komme på banen. 

– Det er en nasjonal prosess som også må bestemmes av Stortinget, men Alta bør undersøke og være klare, om det blir aktuelt, sier Bjørkmann, og legger til: 

– Alta Høyre ønsker å være frempå, offensive og positive. Vi må ta beslutninger på et grunnlag som er kompetansebasert - ikke følelsesbasert. Og beslutninger som ikke er opphengt i ting som har skjedd i fortiden.