I august lanserte regjeringen planer for en satsing på kraft og industri i Finnmark, det såkalte «Kraft- og industriløft for Finnmark». Målet med planen skal være å få på plass mer kraft enn det som kreves for å koble Hammerfest LNG på det ordinære strømnettet, slik at kraftsituasjonen forbedres sammenliknet med dagens situasjon.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) arbeider nå med en prosess for behandlingen av søknader om nettanlegg og kraftproduksjon i Finnmark. Torsdag 23. november 2023, presenterte NVE 19 nye, «modne» arealkrevende vindkraftprosjekter i Troms og Finnmark, som kommer i tillegg til de fem vindkraftprosjektene som allerede er under behandling.

Sametingsrådet er bekymret for regjeringens planlagte satsing med tanke på konsekvensene av elektrifisering av Hammerfest LNG for det samiske samfunnet med samisk kultur, språk og næringsliv.

– Vi vet ikke hvor regjeringens retning fører hen, og vi har et ansvar for å ta vare på naturen for fremtidige generasjoner slik at de i framtiden også får en mulighet å bruke naturen og fortsette med kultur- og næringsutøvelse, sier sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR) i en pressemelding.

Ber regjeringen snu

Sametinget mener at regjeringen har brutt konsultasjonsforpliktelsene gjennom å ikke konsultere med Sametinget før man fattet beslutningen om å elektrifisere Hammerfest LNG med landbasert strøm. I plenumsvedtaket fra september 2023, krever Sametinget at regjeringen trekker tilbake sin beslutning om elektrifisering av Hammerfest LNG og gjør en helhetlig utredning når det gjelder konsekvensene av «Kraft- og industriløft for Finnmark» for samisk kultur og næringer.

Hele prosessen vil, ifølge Sametinget, sannsynligvis også føre til stor belastning for de samiske rettighetshavere som blir berørte av det planlagte kraftløftet, da de har få administrative ressurser for deltakelse i krevende myndighetsprosesser.

– Vi mener at regjeringen setter den folkerettslige beskyttelsen for samisk kultur i spill ved å på forhånd bestemme at minst 350MW ny vindkraft skal bygges ut i Finnmark innen 2030, samt at saksbehandlingen av dette skal prioriteres høyt. Dette vil etter vårt syn legge et uholdbart press på konsesjonsprosessene, og som i sin tur vil svekke tilliten til upartisk saksbehandling hos energimyndighetene, sier Jåma.

I plenumsvedtaket fra 2020 om Sametingets syn på vindkraft på land, understrekes det at Sametinget ikke gir sin tilslutning til at det legges til rette for mer vindkraftutbygging i reinbeiteområder. Det er også et helt klart krav om at folkeretten, menneskerettigheter samt urfolksrettigheter ivaretas og vektlegges for å sikre grunnlaget for samiske samfunn, samiske interesser og samisk kultur. I vedtaket avviser derfor Sametinget alle inngrep som følge av vindkraftutbygging i samiske områder, med mindre samiske næringsinteresser eller rettighetshavere har gitt sitt frie og forhåndsinformerte samtykke til utbyggingen.

Jåma viser til at statsminister Jonas Gahr Støre understreket i sin tale til Sametingets plenum i mars at regjeringen måtte styrke sine rutiner for konsultasjoner med Sametinget, med reindriftsnæringen og andre berørte næringer.

– Regjeringens fremgangsmåte i spørsmålet om elektrifisering av Hammerfest LNG vitner om det motsatte. Vi mener også at klimapolitikk er viktig, men en slik politikk kan ikke gå ut over samenes urfolksrettigheter og muligheter til fortsatt nærings- og kulturutøvelse. Sametinget registrerer med skuffelse at det er nettopp dette som er i ferd med å skje, avslutter Jåma.