Det er energiselskapet Dvlp AS som står bak planene om å bygge landets største vindpark på Stjernøya utenfor Alta. Selskapet eies av blant andre Energy Consult Group AS. 

– Det er planlagt at vindparken på Stjernøya totalt vil kunne produsere 1.000 megawatt, forteller prosjektutvikler Geir Are Opgård i Dvlp AS til Kronstadposten. 

I planen, som er sendt inn til NVE, føres strømkablene via transformatorstasjonen på Skillemoen, sør for Alta, ut i fjorden til Stjernøya, for så å gå videre til Melkøya.

Opgård vil ikke si noe om hvorvidt vindparken har med gassproduksjonsanlegget på Melkøya å gjøre, men sier at elektrisiteten som vil bli produsert er mer enn nok til å forsyne anlegget. 

– Melkøya-anlegget trenger 410 megawatt, så dette vil være en stor nok forsyning, også til eventuell utbygging i fremtiden, sier Opgård. 

Artikkelen fortsetter under kartet. 

Vil bli Norges største vindpark

De seks vindparkene som ble bygget av Fosen Vind DA i Midt-Norge mellom 2016 og 2020 ble regnet som landets største totale anlegg, med en effekt på 1.057 megawatt. Etter at Roan Vindpark ble utskilt, består samlingen av fem parker med en effekt på til sammen 800 megawatt.

Den største enkeltstående samlingen av vindmøller i Norge i dag er Øyfjellet vindpark i Vefsn i Nordland. Parken, som ble ferdigstilt i september 2022, har en effekt på 400 megawatt fra totalt 72 turbiner. 

Parken som planlegges på Stjernøya skal gi en effekt på 1.000 megawatt og vil dermed bli Norges desidert største vindpark. 

– Det blir nok landets største, ja. Vi ønsker å utnytte Stjernøya så godt som mulig, og vil stort sett ta i bruk hele øya, sier prosjektutvikler Opgård. 

Han sier at selv om de planlegger å utnytte hele øya, betyr ikke det at det vil bli turbiner over hele øya, men kun der det er praktisk og lønnsomt. Og antallet turbiner er ikke bestemt. 

– Det avhenger av hva slags type turbiner vi vil bruke, og størrelsen på dem, sier Opgård. 

I tillegg til vindparken planlegges det også å bygge ut solkraft i forbindelse med prosjektet. 

– Med solkraft i tillegg vil det være kraft stort sett hele tiden, sier Opgård. 

Og kostnaden? Opp mot 20 milliarder kroner. 

– Det er for tidlig å si eksakt hva det vil koste, men det er snakk om nærmere 20 milliarder kroner, sier han. 

– Skal være mulig å levere strøm før 2030

Planene for vindparken er fremdeles på forprosjekt-stadiet, men Opgård sier at de sikter på å kunne levere strøm innen 2030. 

Før valget ble politiske organer i de berørte kommunene, Alta, Loppa og Hasvik, informert om planene, og planen er nå meldt inn til NVE, som har bedt om å få oversikt over energiprosjekter i Finnmark. 

– Vi hadde også et infomøte med Sametinget. De tok det som informasjon, og har så langt ikke kommet med store innvendinger, sier Opgård.

– Hva er nå neste steg i prosjektet? 

– Vi går nå videre med grunneier, sier Opgård. 

– Største utfordring er reindrifta

Grunneieren er Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo), og prosjektutvikler Opgård forteller at de håper å kunne komme til enighet - også med tanke på reindriften på øya.  

– Den største utfordringen er å få med oss reindrifta. Vi har hatt et møte med reinbeitedistriktet, som i utgangspunktet ikke er positive, forteller Opgård, og legger til: 

– Jeg vil tro at vi gjennom nær dialog med næringen vil finne en løsning som kan være bra for begge parter. Reindriften har jo også behov for strøm der, sier han. 

Han påpeker at det ikke er vinterbeite for rein på Stjernøya, noe som er en utfordring for vindmølle-prosjekter andre steder. 

– Vi ser ikke for oss å bygge vindkraft på Sennalandet eller andre steder hvor der er vinterbeite for rein, sier Opgård.

Det er gruvedrift på Stjernøya, av gruveselskapet Sibelco, noe Opgård sier at er en fordel for prosjektet - både fordi vindmøllene vil kunne forsyne gruveanlegget med strøm og fordi reindriften allerede har tilpasset seg gruvedriften på øya. 

– Vi vil også se på modellen fra Sibelco og ha driftsstopp i perioder, slik at vi tar hensyn til kalving og flytting av rein, forteller Opgård.  

– Ikke noe befolkningen i Finnmark ønsker

Opgård innrømmer at en vindpark kan bety et stort inngrep i naturen, og i kulturlandskapet, men sier at det i dette prosjektet er planlagt å minimere konsekvensene. 

– Jeg synes selv ikke at vindparker er det vakreste som finnes, men dette er et kompromiss. Det er et område som allerede er industrialisert med gruvedriften. Dessuten er det svært få som går tur på Stjernøya, så det vil ikke bli midt i glaningen til folk, sier Opgård, og legger til: 

– Dette vil også spare andre store områder, da vi har tenkt å bygge ut såpass mye strømproduksjon at det vil ikke trengs så mange andre steder. Og det er da snakk om områder som er langt viktigere for reindriften, sier han.  

Han sier også at prosjektet vil minimere naturinngrepene ved at strømkablene hovedsakelig føres under vann, og ikke på land. 

– Dette er vel ikke noe befolkningen i Finnmark ønsker, men når «bestillingen» fra regjeringen først er kommet, så er dette et godt kompromiss, mener Opgård, som også påpeker at prosjektet vil få store lokale ringvirkninger: 

– Det vil ha enorme ringvirkninger ved utbygging av anlegg og alt som medfølger. I tillegg vil det gi store inntekter i form av eiendomsskatt for kommunene, sier han.  

Vil også bygge vindpark på øya Silda

I tillegg til et 1.000 megawatt anlegg på Stjernøya ønsker Dvlp AS å bygge en vindpark på øya Silda i Loppa kommune. Der med en planlagt installert effekt på 200 megawatt. 

Artikkelen fortsetter under kartet. 

Dette prosjektet vil kunne kobles til prosjektet på Stjernøya og kraftkabelen som går til Melkøya. 

– Det vil bli mulighet for å få en sjøkabel til Silda fra Stjernøya, og videre til Melkøya, sier Opgård. 

Også her er de på forprosjekt-stadiet, og har presentert prosjektet for kommunestyret og ordføreren i Loppa. Dette ble imidlertid gjort før valget, og det planlegges nye informasjonsmøter, opplyser Opgård i Dvlp AS.