Innspillet ligger også til grunn for innlegget som rådsleder Monica Nielsen holdt i tirsdagens dialogmøte med forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i Oslo.
– På vegne av kommunene i Vest-Finnmark vil vi uttrykke våre forventninger til at det arbeidet som har funnet sted i Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen, samt prioriteringene i Fagmilitært råd fra forsvarssjefen, vil bli tungt vektlagt i ny LTP. En videre oppbygning av Finnmark landforsvar og HV-17 er etterspurt og påkrevd. I tillegg må nødvendig infrastruktur, rekrutterings- og kompetansetiltak mv. som understøtter forsvarsaktivitetene etableres snarest mulig, skriver Vest-Finnmark Rådet i sin skriftlige uttalelse til forsvarsministeren. Videre påpekes det at folk i Finnmark må kunne forvente at også Finnmark skal forsvares av alle strukturelementer, både til lands, i sjøen og i lufta. – Om en mener noe med at Finnmark skal forsvares, må dette også vises i handling, fortsetter rådet i innlegget.– Nå er det alvor
Vest-Finnmark Rådet håper at forsvarsministeren vil bidra til en tydelig realitetsorientering av de prioriteringene som nå skal foretas av de ulike departementene og deres statsråder. – Tilsvarende har vi forventninger til at de virkelighetsbeskrivelsene av utfordringene i nordområdene som fremkommer i de ovennevnte dokumentene også må gjenspeiles i regjeringens prioriteringer i ny NTP 2025-2036 (og oppfølgingen av KVU for nye transportløsninger i Nord-Norge), utformingen av fremtidens strukturer og oppgavefordeling innen medisinsk beredskap, en sterkere nordområdepolitikk mv. – For å sitere Totalberedskapskommisjonen: Nå er det alvor, opplyses det avslutningsvis.Under kan deler av den skriftlige uttalelsen leses:
Innspill til LTP for forsvaret fra Vest-Finnmark Rådet: Med utgangspunkt i ovennevnte har Vest-Finnmark Rådet følgende innspill til hva som bør tas inn i arbeidet med ny LTP for forsvaret: Hele uttalelsen kan leses her.- Finnmark landforsvar, Garnison Porsanger
Sjef Hæren, FMR og Forsvarskommisjonen ønsker videre styrking av Finnmark landforsvar til et Brigade samvirkesystem. Dette må innebære etablering av flere støtteavdelinger som ingeniører, artilleri og logistikk for bedre effekt av manøveravdelingene. Alliert trening er i hovedsak flyttet til Troms, og det vil være fornuftig å plassere mer landmakt i Finnmark på permanent basis. I tillegg haster det å sikre luftvern, artilleri og et forsvar av den lange og krevende kystlinja vår. Hvis regjeringen og forsvarssjefen mener noe med et troverdig forsvar av Norge i Finnmark, må avstandsulempen kompenseres for, og den nye manøverbataljonen etableres i Finnmark. Et annet argument for å etablere en manøverbataljon til i Finnmark er kapasitet til trening. Den nye bataljonen med tungt utstyr må trene og øve. Skarpskyting er en del av dette. Faktum er at Forsvarets skytefelt i Troms er «overbooket» med dagens eksisterende virksomhet. I Finnmark har vi Hálkavárri skytefelt i Porsanger. Her er det kapasitet allerede i dag for skarpskyting med CV90 stormpanservogner. Skal man i tillegg ha skarpskyting med stridsvogner, må nok infrastrukturen styrkes, men mulighetene er helt andre her enn i Troms. Forsvaret av Finnmark trenger tilstedeværende kampkraft, og det vil være smart å etablere den nye 4. bataljon med hovedsete på Porsangmoen. Alta er også et viktig knutepunkt for forsvaret av Finnmark. Det er her resten av Brigade Nord blir satt inn ved krise og krig. Veiaksen,
flyplassen og havna i Alta blir dermed viktig for å få inn både egne styrker fra andre steder i landet og alliert hjelp. De bør forsvares allerede i en innledende fase. Derfor bør en viss kapasitet av 4. bataljon forlegges i Alta. Forsvarssjefen anbefaler også en amfibisk lettinfanteribataljon til Finnmark landforsvar, der deler eller hele bataljonen bør legges til Alta.
- Heimevernets avd. 17, Garnison Porsanger
- Forsvar i det marine domenet i Finnmark
- HV-17 innsatsstyrke Ida & Lyra, flytting til Alta
- Forsvaret sett i et totalberedskapsperspektiv i Finnmark
Det er påfallende at den nylig presenterte KVU for nye transportløsninger i Nord-Norge, og de statlige transportetatenes forslag til prioriteringer i Nasjonal Transportplan 2025-2036, ikke finner rom til større samferdselsprosjekter i Finnmark. Dette til tross for klare signaler fra de ovennevnte kommisjonene, signaler fra forsvaret om fremtidens transportbehov, og at den sikkerhetspolitiske situasjonen har tydeliggjort et behov for muligheter for ilandsetting i Vest-Finnmark (her peker forsvaret på Alta). Vest-Finnmark Rådet vil derfor nok en gang påpeke at med bakgrunn i dagens
sikkerhetssituasjon må de mest kritiske planlagte tiltak i utenlandskorridorer i Finnmark gis høyere prioritet for raskere realisering. Finsk NATO-medlemskap krever at dagens utenlandskorridorer med havn og lufthavn skal kunne bidra til å motta og frakte alliert utstyr begge veier, rettet mot et større geografisk område både i fred, krise og krig. Rådet løfter med dette frem korridoren Hammerfest-Alta-finskegrensen Kivilopmolo, herunder E45 Kløfta, som en nøkkel for å få tilfredsstillende beredskap og forsvar på plass i Finnmark. I tillegg må viktige fylkesveier i forsvarssammenheng, og en tilpasning med RoRo-kai for ilandsetting i Alta, planlegges ferdig og opprustes/etableres snarest mulig. Folk i Finnmark må kunne forvente at også Finnmark skal forsvares av alle
strukturelementer, både til lands, i sjøen og i lufta. Om en mener noe med at Finnmark skal forsvares, må dette også vises i handling! Uttalelsen er underskrevet av rådsleder Monica Nielsen og Bente O. Husby, daglig leder i Vest-Finnmark Rådet.