Som 7. kandidat på lista hadde han ikke forventet å bli en av partiets fylkesrepresentanter. Men nå som han har latt overraskelsen senke seg litt, innrømmer han at det er kult å få sjansen.
– Det er skikkelig artig, og det er utrolig stort at såpass mange har troa på oss og politikken vi fremmer. Jeg er klar for å ta utfordringen på strak arm, og er absolutt innstilt på å gjøre en god figur for partiet, velgerne og meg selv, smiler Arnesen.Vara på Sametinget
Jan-Arvid er ganske fersk i politikken, og han ble ikke politisk aktiv før for cirka tre år siden. På spørsmål om hvordan det skjedde, svarer han humoristisk; – Det lurer jeg også på til tider. Arnesen flirer før han forklarer; – Jeg har bestandig vært interessert i politikk. Jeg har vært ivrig med å følge med på nyheter, hva som skjer rundt omkring og satt meg litt inn i avgjørelser som tas. Men jeg var ikke noe aktiv før for cirka tre år siden. Etablerer av Nordkalottfolket, Toril Bakken Kåven, er Jan-Arvid sin tante. Hun introduserte Arnesen for partiet, og han valgte å stå på sametingslista for Nordkalottfolket før valget i 2021. Der fikk de inn tre representanter fra nordre krets, som han er en del av. Det gjorde at han ble vararepresentant. – Jeg har vært to ganger på Sametinget som vara. Da en gang i komitéuken, og én gang i plenumsuken. – Hvordan har det vært å være på Sametinget uten noe særlig erfaring?– Det har vært veldig lærerikt og artig å få innsyn i hvordan ting fungerer på Sametinget. Det som var enda gøyere var at vi også ble nest største parti ved forrige Sametingsvalg, så vi ble godt lagt merke til i den samiske politikken. Men det har vært både på godt og vondt for så vidt, for det er ikke alle på Sametinget som er enig med oss, så det kan være utfordrende å sitte som det største opposisjonspartiet, svarer Arnesen.
Gjorde et brakvalg
Men det at han skulle bli en fast representant på Fylkestinget, hadde han ikke sett for seg. Det beste de turte å håpe på var å få inn to til tre representanter. Men da de tidligste meningsmålingene ble publisert, kunne det se ut som at de kunne få tre til fire representanter. For Arnesen på 7. plass, var det derfor ingen grunn til å tro på en representantrolle. – Men så kom meningsmålingene før valget, og da var vi oppe på 13,4 prosent. Da hadde vi fått kanskje fem inn.– Nei, for å være ærlig så jeg ikke det for meg. Jeg var forberedt på at det kunne skje siden sannsynligheten er der, men jeg så for meg å kanskje bli vara og måtte møte opp et par ganger i løpet av de fire årene. Jeg vet ikke om jeg kan kalle det et sjokk, men det var hvert fall en stor overraskelse, svarer Arnesen. Artikkelen fortsetter under bildet.
Kombinerer studier og politikk
For tiden holder Jan-Arvid på med trafikklærerutdanning i Stjørdal, hvor han er inne i sitt siste år. Studiene var en grunn til at han ikke ønsket å stå høyere oppe på lista.– Vararepresentant hadde jo passet meg bedre med tanke på situasjonen som er nå. Men det er bare litt over ett år igjen, så er jeg ferdig med utdanningen. Da får jeg enda bedre tid til å sette meg inn i ting. Nå må studiene og vervet kombineres, og det er han sikker på at han skal klare.
– Skolen er veldig villig til å tilpasse slik at det er mulig for meg å delta på politisk arbeid. De to tingene skal ikke gå utover hverandre, og det lar seg gjøre å kombinere, sier Jan-Arvid. – Hvordan blir arbeidsbelastningen på Fylkestinget?
– Vi har tross alt syv representanter, og da er det enklere å fordele oppgaver og ting mellom seg. Arbeidsbelastningen per person er derfor ikke like stor som hvis vi hadde vært to eller tre personer inne. Men med tanke på oppmøte, er det snakk om to møter før nyttår. Da med konstitueringsmøte i oktober, og et møte i desember. 28-åringen innrømmer at han er spent på å ta fatt på rollen. – Jeg er absolutt spent. Fordelen er at jeg har litt erfaring fra før av med politiske samlinger. I utgangspunktet kan man si at Sametinget er litt «over» Fylkestinget hierarkisk sett, fordi det er et nasjonalt rådgivende organ. Den erfaringen jeg har med meg fra Sametinget er gull verdt når jeg kommer inn i Fylkestinget, for da er jeg mer kjent med hvordan ting gjøres. Artikkelen fortsetter under bildet.
Natur og utmarksbruk – en kjernesak
På spørsmål om hvilke saker Arnesen brenner mest for, og som han blir å kjempe mest for å få til, er han sikker i sin sak. – Det viktigste for meg er det å skape bolyst i nord, og spesielt i distriktet. Det skal finnes jobbmuligheter for de unge, og at så langt det lar seg gjøre skal være utdanningsmulighet der man bor eller vil bo. Om man er som meg, som har tatt turen ned til Stjørdal for å utdanne meg, så vet jeg at jeg har jobb når jeg kommer tilbake i Alta. Det er mange plasser i Finnmark hvor de ikke har den samme muligheten. En av partiets kjernesaker er bruk av naturen og utmarka. Det er også noe Arnesen holder hjertet nært. – En stor del av det som gjør at vi som bor i Finnmark liker å bo i Finnmark, er naturen og utmarksbruken som har vært en tradisjon i mange år. Min familie og mange av mine kompiser er ofte ute på tur med snøscooter, firehjuling og bil ute i naturen. Vi fisker, sanker bær og jakter. Det gjelder ikke bare de samiske, men mange andre som har samme utmarksbruk som vi har. Det blir mindre og mindre fri-het på grunn av konflikter med for eksempel reindrifta og miljøforkjempere, og vi føler det skrider litt imot vår måte å leve på, og som vi har gjort i generasjoner. Arnesen bekrefter at det er noe de blir å jobbe med både på Fylkestinget og Sametinget opp mot Stortinget. Han føler også at det er en viktig grunn til at de ble valgt inn. – Vi må få til en mer likeverdig bruk av utmarka. Det har kanskje vært en av våre viktigste kampsaker siden partiet ble startet, og nå begynner folk å få øynene opp for oss. Jeg tror at det er en grunn til at vi har fått så mange stemmer i Finnmark som vi har, og det sier litt om at folk har lyst på den politikken vi fører, avslutter Jan-Arvid Arnesen.
