Du leser nå en meningsartikkel, som kun gir uttrykk for skribentens egne meninger. 

La det være klart: Troms og Finnmark fylkeskommune har med overveldende flertall vedtatt i mars 2021, TO ganger: «Fylkestinget ber fylkesrådet vurdere å starte arbeid og prosess opp mot storting og regjering for å få en helhetlig revidering av motorferdselloven, hvor nordmenn, samer og kveners bærekraftige bruk av utmarka blir hensyntatt, og man bidrar til bolyst og sikrer at vår kultur bevares og videreutvikles».

Sterkere kan det ikke sies: ønsket om en revidering er stort i hele nord. At vi i Nordkalottfolket følger opp et flertallsvedtak, skulle da bare mangle. Det betyr at det er samstemmighet i hele nord, med tanke på alvorligheten i en lov som begrenser i stedet for å gi bo- og blilyst. 

Respekter vedtak og kommisjonens konklusjoner

SV Troms må gjerne forsikre sine egne velgere om at motorferdselsloven er perfekt som den er. Men å skampåføre andre, bruke usannheter og latterliggjøring for å få frem sitt budskap, er stygt og uredelig, som Siv Elin Hansen gjorde i sitt innlegg 19.08.23 i Nordnorsk debatt.

Det må være en kortslutning hos SV Troms når man latterliggjør motorferdselsreguleringenes påvirkning på samisk og kvensk kultur. Og dette selv etter Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport så klart slår fast at norsk naturforvaltning har bidratt til fornorskning av samisk og kvensk kulturutøvelse. Man latterliggjør også hele Troms og Finnmark fylkesting sine to sterke og klare budskap, tillegg til en mengde usannheter om Nordkalottfolkets politikk.

Og Sannhets- og forsoningskommisjonens konklusjoner støtter oss fullt ut: «Naturforvaltningen er et eksempel på hvordan skillet mellom den samiske og den norske forståelsen av utmarksnæring har fått konsekvenser for den samiske ressursbruken, og dermed samisk kultur. […]

Norske myndigheter tar i forvaltningen av områdene i liten grad høyde for verken den samiske eller kvenske ressursbruken og de sedvaner som ligger til grunn. Dette har over tid brutt ned muligheten for både samisk og kvensk utmarksbruk og sedvaner.»

Vibeke Larsen hadde en god beskrivelse av hvordan motorferdselsreguleringene har bidratt til å radere bort samisk og kvensk utmarksbruk og -næring (i Nordnorsk debatt, red.anm.), foruten om reindriftsnæringens behov for modernisering. Og hvordan dette fiendebildet av mennesket i naturen senere er blitt implementert i annen lovverk og forvaltning av naturen og dens ressurser.

Håp for svekket kultur

Den høstningskulturen man hadde hos kvener og samer, før motorferdselslovens inntog, fikk svært trange kår og ble fratatt enhver utviklingsmulighet etter loven ble vedtatt. Det er en grunn til at man i dag har bær for minst 60-70 millioner kroner som råtner på rot på Troms og Finnmark – da er ikke innlandsfisk medregnet. Og at vi i dag har svært få som driver utmarksnæring, bortsett fra reindriftsnæringen. Reindriftsnæringen er den eneste brukeren av utmarka som fikk blankofullmakt til å modernisere seg ved hjelp av motoriserte hjelpemidler. Resten av samfunnet ble strippet denne muligheten.

Nordkalottfolket og SV har totalt motsatt oppfatning av hvor viktig naturbruk og naturressurser er for den samiske og kvenske kulturutøvelsen, og dermed også den nordnorske kulturutøvelsen. Men det forteller også en del om at kulturforståelsen farges av hvor man selv står når man definerer kultur. Fisker man seg støl på et fiskevann eller trår man seg sår på asfalt i en by? Nordkalottfolket henter ikke sin kulturforståelse mellom blokker og asfalt. Naturen er ikke en teoretisk øvelse, vi lever i og med naturen – hver dag og hele tiden.

Vi lar oss ikke kue til taushet

Om SV Troms vil debattere vår politikk på redelig grunnlag vil vi anbefale at de først leser Nordkalottfolkets innspill til Motorferdselsutvalget. Vår motorferdselspolitikk kan oppsummeres i seks hovedprinsipper, og ingen av dem inkluderer fri og uhemmet villmannskjøring over hele landet, som SV ynder å poengtere. Men vi ønsker å styrke og videreutvikle naturbasert høsting og friluftsliv, vi ønsker likeverdighet i naturbruken. At bærekraftig bruk er vår måte å verne naturen på, er det ingen tvil om.

At vi ønsker innbyggerrettigheter, som man har på Svalbard, er en selvfølge. Og vi har trua på mennesker i nord, som gode naturbrukere, dyktige og ansvarlige. På lik linje med svalbardfolk, finlendere og svensker, som har en motorferdsellov tilpasset å leve, bo og høste i naturen. Det er ikke for mye forlangt, det er bare å få tilbake det staten har tatt fra oss gjennom en lang fornorskningsprosess. SV vil ikke gi tilbake, men vil la fornorskningsprosessen fortsette.

Så for alle de som lurer: vi finner oss ikke i å bli satt i skammekroken for å mene det et overveldende flertall av fylkestinget mener, det nordkalottfolk over hele nord mener. Fortell heller egne velgere hva SV virkelig mener: at fornorskningskommisjonens konklusjoner og fylkestingets vedtak ikke skal respekteres. 

Men SV og andre som skampåfører oss har møtt på kvist. For vi gir oss aldri på at vi skal ha likeverdig naturbruk i nord. 

Toril Bakken Kåven og Knut Wingstad, Nordkalottfolkets 1. og 2.kandidat til Troms fylkestingsvalg