Dette etter at både NRK og Altaposten har satt fokus på motor, natur og barmarksspor gjennom flere artikler den siste uka.
– Vi skal ha nulltoleranse for nye spor, men jeg mener at vi skal kunne bruke gamle traktorveier og eksisterende kjørespor. Jeg har aldri ment at vi skal åpne vidda for helt fri kjøring, som mange har oppfattet, forteller han. Østlyngen legger til at dette handler om å benytte etablerte kjørespor og ikke å gjøre nye naturinngrep. AP-toppen vil ha større kommunal bestemmelse overmotorferdselen i utmark. – Det er utrolig mange løyper og flotte spor på fjellet. De fleste av disse ble stengt som følge av motorferdselloven som kom på 70- og 80-tallet, men i og med at definnes allerede burde man fått mange av disse inn på løypekartet og åpnet de for allmenheten, legger han til.
«Slett» arbeid førte til stenging
Motorferdselloven trådte i kraft den 10. juni i 1977, men først i forskrift av 31.07.1989 tredde «Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag» i kraft med klare innskjerpinger i forhold til gamle sedvaner, og ble strengere i både vinter- og sommersesongen. Det var da det skjedde at kjøring på barmark langs mange av de gamle traktorvegene i Alta kommune opphørte. Men før den nye loven trådte i kraft sendte Fylkesmannen (nå Statsforvalteren) en henvendelse til kommunene om gamle ferdselsårer. Dette som en del av forberedelsene i arbeidet med å fastsette barmarksløypene i Finnmark, altsåsærordningen for Finnmark, hvor det i forskriften ble tillatt å bruke barmarkskjøretøy langs utvalgte «tradisjonelle ferdselsårer» ifm. jakt,
fangst, fiske, bærsanking og transport til hytter. Artikkelen fortsetter under bildet.
Som svar på fylkesmannens henvendelse i første halvdel av 1980-tallet, tok Alta kommune kun med gamle ferdselsårer som kommunen selv fortsatt ønsket skulle holdes åpne, og ikke samtlige gamle ferdselsårer, slik Fylkesmannen i Finnmark ba om oversikt på.
– Fantes ikke villkjøring før
heller burde legge til rette for en enklere bruk av naturen. Det er viktig
å legge til rette for å ivareta Finnmarkskulturen med høsting, fiske og jakt. Og da er det mye bedre at større deler av vidda er mere tilgjengelig. Dette skaper også fornuftig bruk av fiskevann. Den tradisjonelle kulturen på de gamle ferdselsårene involverte hest og vogn som framkomstmiddel når bærplukking, fisking eller jakt stod på agendaen. Etter krigens slutt overtok traktoren for hesten, og nå er det ATV- og UTV som har overtatt
mer for bilen, som blir mindre og mindre brukt på fjellet. – Vi bør legge til rette for at gamle og syke skal komme seg til hytta og ut i naturen, men KUN der det er kjørespor. Jeg mener ikke at vi skal ha fri ferdsel på vidda, og vi skal ei heller opprette nye spor. Det er trist at store deler av Altas og Finnmarks
befolkning blir avskåret fra å bruke deler vidda, fordi de ikke bruker apostlenes hester eller elsykkel, fastholder Østlyngen. – Altas befolkning fortjener at vi politikere hører på hva brorparten av
befolkningen ønsker. Og mitt inntrykk og de signalene jeg får er at de fleste ønsker å bruke de kjøresporene som allerede er opprettet, sier han.
Mener opprusting fører til mindre kjørespor og terrengskader
Østlyngen tar også til orde for å oppruste eksisterende spor for å sørge for at ikke nye spor blir opprettet rundt eventuelle hindringereller av andre årsaker. – Jeg har tidligere foreslått å kunne anlegge knust skrotskifer for å lage
flotte, gode spor på de eksisterende veiene. Dette vil sørge for at brukerne ikke skaper nye spor, eller lager seg snarveier og skader i terrenget. Det handler om tilrettelegging, og å ivareta Finnmarkskulturen slik vi kjenner den, sier Østlyngen,samtidig som han kommer med en oppfordring tilnæringslivet som har vidda som
arbeidsplass. – Vi oppfordrer reindrifta, Forsvaret, Statnett, Kraftlaget og andre som bruker naturen i jobbsammenheng til å lage så få nye spor som mulig i urørt natur. Naturen er sårbar, og vi må gjøre alt vi kan for å ta vare på vår flotte natur her i Finnmark. Ole Steinar forteller at Alta Arbeiderparti ikke har tatt stilling til konkrete veier bortsett fra én. Østlyngen har tidligere stått i bresjen for å blant annet få den gamle barmarksløypa over Gámasvárri til Stuorajávri (nederste Jotkavann), hvor det er
mye næringskjøring i dag, åpen igjen. Artikkelen fortsetter under bildet.
Dette fordi hytteeierne skal kunne komme seg til hytta når anleggsveien er stengt. Ferdselsåra over Gámasvárri og andre barmarksløyper ble stengt etter påtrykk fra olje- og energidepartementet. Departementet anså at en barmarksløype i dette området var unødvendig, blant annet fordi det da var etablert en asfaltert vei fra Stilla
til Tutteberget.
Bruk av motorkjøretøy på barmark kan skje langs følgende traktorveier
Avslutningsvis tar vi med følgende fra Lovdata med ikrafttredelse 31.07.1989: Med hjemmel i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977, §4a, og forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs tradisjonelle ferdselsårer i
Finnmark av 28. juli 1989, har Fylkesmannen i Finnmark 31. juli 1989 vedtatt følgende forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveger i Alta kommune: §1. Bruk av motorkjøretøy på barmark kan skje langs følgende traktorveger i forbindelse med transport til hytter og i forbindelse med jakt, fangst, fiske og bærsanking. • Løype 1: Fra Tverrfjellbakken i Østerelvdalen etter traktorvei over Hestryggen langs gammel telefonlinje fram til kommunegrensa mot Porsanger. Sideløype tar av på Hestryggen og følger traktorvegen fram til hyttene ved Suoppatjavri og Avzanjavri (Langvann).
• Løype 2: Fra nordenden på Joatkavann langs østsida av vannet til Joatka fjellstue, og videre til nordenden av Iesjavre.
• Løype 3: Fra Gampvannslia – Gærdusjavrit. Herfra deler den seg med avstikkere til Cuorvonjavri og til Stuevann.
