Næringsministeren fikk flere innspill til tiltak som må prioriteres i Finnmark og Alta, blant annet av direktør i Alta Næringsforening, Kjetil Kristensen. Han presiserte hvor viktig det er at Kløfta blir prioritert så fort som mulig. 

– Kløfta må på plass. Hvis man ser på infrastruktur og samferdselsmidler gjennom NTP, så er det ingen friske kroner til Finnmark. Sånn kan vi ikke ha det, og hvis man også ser det fra et sikkerhetsmessig perspektiv i forhold til at forsvaret skal ruste opp, krever god forsvarspolitikk også god infrastruktur. Da er vi nødt til å ha veiene her oppe på plass, flyplasser som kan ta imot fly og havner som kan ta imot båter. Det er god næringspolitikk å legge til rette for dette, sier Kristensen. 

– Håper det er siste gang vi snakker om dette

Han forteller videre at man nærmest mister troen på politikerne, siden Kløfta er et samferdselsprosjekt som er kjempet for i 40 år. 

– Når det gjelder Kløfta, har vi mistet troen på politikerne. Vi har sloss i 40 år for å få en halv milliard til å bygge tunnelen gjennom Kløfta. Jeg håper virkelig det er siste gangen vi snakker om dette prosjektet og at vi ser at det kommer i gang. Nå har dere en enestående mulighet i statsbudsjettet til høsten å se dette i sammenheng med å ruste opp forsvaret. 80 prosent av all gods som kommer til Finnmark kjøres gjennom Kløfta, Finland og Sverige. Veien er derfor helt essensiell for vekst og utvikling her oppe.  

Forminsker tilflytting

Bente Haug, nestleder i Alta Arbeiderparti, ønsket også få frem Kløfta-saken. Hun la vekt på at hvis det skjer en krise er ikke Kløfta en trygg vei ut av fylket. 

– Vi må kunne komme inn og ut av dette fylket. Vi lærte under pandemien at vi ikke bør kjøre gjennom Finland når Kvænangsfjellet er stengt. Da er det veldig vanskelig politisk å kommunisere at dette ikke kan prioriteres av samfunnsøkonomiske hensyn.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Haug trakk Kløfta-debatten videre i retning at dette kan være årsak til at folk ikke vil bosette seg i Finnmark.

– Hva signaliserer vi om Finnmark og Nord-Norge hvis vi sier at vi ikke har råd til å investere i den ene veien som gjør at folk kommer seg ut hvis det skjer en katastrofe – eller å få seg matvarer og medisiner inn i fylket. Så enkelt er det og det er slik folk tenker. Jeg har 60 liter med vann i kjelleren min. Det hadde jeg ikke før pandemien. 

Tar det med seg videre

Etter tilbakemeldingene fikk næringsministeren muligheten til å svare, og når det gjaldt Kløfta, var det en sak han skulle ta med seg videre til samferdselsministeren. 

– Kløfta skal jeg ta med meg til samferdselsministeren slik at vi kan diskutere det. Vi må vite litt hvor dette ligger hos fagmyndighetene og hva Statens vegvesen har sagt. Fagmyndighetene vil alltid si at noe er samfunnsøkonomisk lønnsomt og noe ikke. Det er en grunn til at det er politikere som styrer og ikke bare kalkulatorer, sier Jan Christian Vestre.

– Vi har ansvaret for noen politiske mål og det at det skal være attraktivt å bo, jobbe og drive næringsutvikling i Norge. Dere må ikke deppe når man av og til blir møtt med at noe ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, tro meg det møter vi hele tiden, men likevel gjør vi beslutninger fordi vi mener det er viktig, legger han til.