Denne artikkelen var på trykk i sin helhet i vår papirutgave fredag 30. september 2016.
Da vi kom på besøk til Evald fant vi han i garasjen med sveiseapparatet hvor han sveiste en ovn til en av hans seks søsken. Han har fem brødre og én søster. Evald har gått på folkeskole, framhaldsskole samt et år på elektrikerlinja på yrkesskolen. – Etter framhaldsskolen, når jeg var rundt 15 år, begynte jeg å jobbe i steinberget. Der jobbet jeg i to år og så gikk jeg på yrkesskolen. Med elektro så var planen å begynne i Kraftlaget, men så var det diverse omstendigheter som gjorde at jeg ikke gikk andre året på skolen, forteller Evald. Artikkelen fortsetter under bildet.
Pensjonerte seg i 2010
Når han var 18 år begynte han å kjøre maskin hos Birger Strøm. Da jobbet han med veien til Bidjovagge, og det ble også flere andre veier i ettertid. Blant annet veien over Sennalandet og Lerresfjordveien.– Jeg har kjørt maskiner i masse år. Og foruten Alta så har jeg arbeidet med maskiner i Båtsfjord, Berlevåg, Syltefjord, Kautokeino, Bidjovagge. Ja, det er mange steder å ramse opp, kommenterer han. Evald har også arbeidet i Bidjovagge Gruber i rundt tre år. Når Evald ble 28 år søkte han som vikar i brannvesenet, hvor han to år etter fikk fast turnusjobb. Det var Evalds arbeidsplass helt til han gikk av med pensjon i 2010. – Arbeid har jeg hatt mer enn nok av, og det har nesten alltid vært to arbeidsplasser til enhver tid. Jeg var sjeldent arbeidsledig, og det er jeg faktisk ikke den dag i dag. Det har gått ganske så i ett i mange Herrens år! sier Evald, og føyer til: – Jeg liker å jobbe, i hvert fall har jeg likt det hittil. Jeg pusker litt med forskjellige ting og liker å være i aktivitet og holde på med noe.
Banemester på Aronnes
Evald var med å bygge friidrettsbanen på Aronnes i 1982, og året etter slo gjengen på brannstasjonen seg i lag og hadde dugnad på idrettsparken på Aronnes. Siden da har han drevet med dugnadsarbeid for Alta IF.
– Jeg har brukt mye tid på gressbanen, og har holdt mye på alene, men jeg ivrer etter å få det til og synes at det har blitt en veldig fin gressbane!
I dag driver Simensen med å klippe gress, gjødsle, etterså, vanne, merke og holde gressbanene vedlike – slik at banene er best mulig til enhver tid.
– Det har vært veldig vanskelig å holde gressbanene i god stand, for dem har vært veldig mye brukt. For å si det rett ut så skulle det vært en bane til, slik at man kunne spart litt på gressbanene. Dette har noe med penger å gjøre, og jeg skjønner Alta IF. Det er klart at klubben ikke har økonomi til å bygge alt på én gang, men forhåpentligvis har vi en ny gressbane klar til neste år, påpeker han.
– Skal man ha en god gressbane må man bruke kolossalt mye tid, vektlegger Evald, som hver sommer bruker hundrevis av timer på dugnadsarbeid.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Evald forteller at klubben har investert i et nytt vanningsanlegg og en ny gressklipper, og at det nå vil gå mye raskere å vanne banene, som vil bli enda bedre. Etter å ha trukket både slanger på jobb i brannvesenet og på dugnadsarbeid for Alta IF, er Evald fornøyd med det nye vanningsanlegget som ble brukt for første gang i sommer.
– Det er voldsomt mye arbeid å vanne to baner ved å trekke slanger og flytte på spredere. Før gikk det 8-9 timer å vanne bana på en ordentlig måte. Nå trenger vi bare å bruke slanger i skogen, men vi kommer uansett til å spare masse tid på det nye anlegget, slår Simensen fast.
Den nye gressklipperen har en «bio-knapp» og klipper bredere enn den gamle. Simensen bruker dermed bare halvannen time på å klippe hver bane, mens det før tok rundt to timer å få utført arbeidet.
vokse opp på banene å bli gode spillere, og at de har mye glede av fotballen. Men det viktigste av alt er kanskje å hjelpe klubben. Det er også veldig trivelig og sosialt. Man
har vært lei mange ganger også, sier Simensen, som selv har spilt fotball på Aronnes når han var guttunge. – Med en tvillingvogn på slep dro vi ofte til banen for å spille fotball, samtidig som vi var barnevakt og passet småsøsknene, ler han. I tillegg til dugnadsjobben på sommeren, har Evald har også kjørt skiløyper på Aronnes i 14-15 år nå. Ellers driver Evald mye med mekking i garasjen hjemme og når han har tid så tar han seg gjerne en fjelltur, sommer som vinter. Er det snø ute så er Evald på scootertur på fjellet, og på sommeren er han i elva og da er det fisking som gjelder. Evald forteller at han også har hatt fiskebåt og har fisket mye på Finnmarkskysten. Artikkelen fortsetter under bildet.
På vinteren er favorittområde til Evald vestfjellet og Bæskades. Om sommeren bruker Evald å fiske på vannene mellom Peska og Gargia. På høsten plukker han multebær iPeska-området, og i følge Evald er det bær der uansett hvor dårlig multeår det er ellers. I tillegg så driver Evald med saueleiting med broren i Lokkarfjord. Evalds onkelunge har også drevet med motocross en liten stund på 90-tallet, og da var Evald en selvskreven mekaniker i teamet.
Over 100 turer til Haldde
Evald forteller at han er opptatt av å holde helsa og formen i «sjakk» og har siden 1983 gått flere turer til nordlysobservatoriet på Haldde hvert år. Simensen slår fast at han har rundet godt over 100 turer til Altas høyeste punkt, som ligger 904 meter over havet. – I brannvesenet må man være i god form, og før i tiden måtte man drive med mye egentrening, forklarer han. Den spreke 66-åringen har også eget potetland og jordbæråker på utsiden av huset på Aronnes, som han overtok etter at moren hans døde for noen år tilbake. For å høste potetene har Evald laget en egen konstruksjon til sin ATV. – Du er pensjonist nå. Hva brukes dagene til? – Jeg driver fortsatt med veldig mye forskjellig. Litt mekking hjemme i garasjen når jeg har tid, om sommeren er jeg ofte på idrettsparken og om vinteren er det skuterturer. Jeg prøver å bruke tiden godt, og få tid til det meste. Jeg prøver også å koble litt av når det trengs, med blant annet fisketurer og slikt. Jeg har noe for øyet hver dag og det er ingen problem å få tiden til å gå, sier Simensen. Artikkelen fortsetter under bildet.
Evald har også satt opp en egen flysimulator hjemme med et Pro Flight Yoke System og tre skjermer som utgjør vinduene i cockpiten. Evald har lasted ned såkalte «mods»og dermed er spillet geografisk prikk lik som i virkeligheten. KPs utsendte måtte selvsagt teste dette, og tok en tur til Suoppat via Transfarelvdalen. Turen tilbake til Alta gikk nedover Nord-Europas største Canyon, før det bar over Kronstad og en liten visitt i Saga før landing på flyplassen. Evald understreker at denne turen ville tatt
nøyaktig like lang tid i virkeligheten. Evald forteller at han alltid har hatt flydilla, men i og med at han er fargeblind så har han aldri hatt muligheten til å ta småflysertifikatet. – Jeg kommer til å ta år for år nå. Hvor lenge man fortsetter med forskjellige arbeidsoppgaver vet man ikke, men med nytt og mer moderne utstyr på idrettsparken så er det lettere å si ja til å fortsette der i alle fall. Ikke minst så ønsker jeg at hjelpegutten, Hikmat Nazari fra 2001-laget til Alta IF, forsetter å hjelpe til. Det å ha en hjelper er alltid godt. Noen må jo også ta over etter meg en gang, og jeg håper man kan
finne en erstatter når tiden kommer, forteller han videre. – Restitusjon er minst like viktig som å holde seg aktiv. Jeg hviler etter middag hver dag og det har jeg gjort siden jeg var 15 år. Da var det obligatorisk med to timers middagshvil – det er ikke riktig to timer med hvile nå, men litt avslapping i stolen blir
det. Og når Evald skal restituere i dag så ser han ofte på TV, hvor det går mye i sport generelt, og i fotball spesielt. Evald er også på hver eneste hjemmekamp til Alta IF som han har anledning å gå på. – Jeg er veldig glad i å jobbe, avslutter den alltid blide aronnesingen.
