De to har fisket sammen før Sankthans store deler av livet, og de klarer ikke å legge det fra seg. De stortrives nemlig på fisketur sammen.
– Vi kan bli litt irritert på hverandre hvis vi ikke får laks, men det går fort over når laksen er på land, stråler Karianne.
– Vi har fisket sammen før Sankthans helt siden hun var veldig liten. Det har vært mange ganger hvor hun har sittet med meg i båten og ventet på at jeg skal bli ferdig å ro for å gå å sove, overtar pappa med en påfølgende latter før Karianne svarer;
– Ja, det har blitt noen timer søvn i elvebåten opp gjennom årene fordi han bare skal ta ett kast til.
– Gått rundt og sparket i grusen
1. juni markerer starten på fisket før Sankthans, og de innrømmer at det er en dag de ser frem til hvert år.– 1. juni er noe jeg ser frem til hvert år hvor vi sitter langs elva, treffer folk, fisker og hører gode løgnhistorier fra gammelt av, smiler Karianne. Den tanken deler Leif Reidar.
– Det er kjempefint å være i gang. Jeg har ventet hele vinteren på dette, nikker han fra godstolen.
– De siste ukene har han gått rundt og sparket i grusen, så det er fint at det endelig er i gang, flirer Karianne om faren sin. Vanligvis pleier veteranen å stå klar i elva natt til 1. juni, men denne gangen utsatte han det til klokken syv på morgenen. Da på grunn av dårlig vær. Men selv om det var litt kaldt utover formiddagen, velger de å se positivt på det.
– Det er bare fint med dårlig vær for da er det ikke andre folk her, sier Reidar. – Blir det noe fisk da?
– Det er bare støinger som vi slipper rett ut igjen. Jeg har fått så mange at jeg ikke har tellinga. De største har vel vært opp mot tolv kilo, og de har vært veldig magre, svarer han.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Som far, så datter
Leif Reidar er en meget ivrig fisker og det har han vært hele livet. Han har fått mange store laks opp gjennom, men han husker godt da han tok sin største laks noensinne, helt tilbake til 1976. Den var på 24,3 kilogram, og ble tatt i Jorra.– Jeg husker at det var en veldig snill fisk med tanke på hvor stor den var, skratter han. Johansen tok tidlig med seg datteren sin på fisketur, og det er tydelig at han har gjort en god jobb. Karianne har mange år bak seg i ALI, og sitter nå som styreleder for selskapet.
På flue har hun en lakserekord på 20 kilo, men på sluk har hun fått en på 30 kilo. Hun vil derimot ikke røpe hvor i elva fiskene ble tatt.
– Vi har jo verdens beste lakseelv, så man trenger ikke dra andre plasser for å få laks, nikker Johansen. – Er det «farsan» som har lært deg alle triksene?
– Ja, eller han har hvert fall prøvd. Men når jeg kommer med egne triks så er han ikke helt enig, svarer hun med en påfølgende latter.
Trekker frem det sosiale
– Vi har båten her og campingvognen litt lenger opp hvor jeg bruker å bo. Men jeg pleier å kjøre hjem litt, spesielt de to første ukene. Mot slutten ligger man her konstant, forklarer Leif Reidar før han forteller at han ser frem til denne laksesesongen;
– Jeg tror det blir en bra fiskesesong, men jeg er spent på hva pukkellaksen kommer til å gjøre.
– Hva er det beste med å være i Altaelva?
– Det beste er å være på tur langs elva, det er helt fantastisk. Det er sosialt og mye folk, svarer han.
Karianne kaster seg på faren sine tanker.
– Det beste med å fiske er at laksen kanskje biter på neste kast, eller neste kast etter det. Det er også artig å forske på vannstander, hvor det er bra å fiske akkurat nå, hva man skal ha på, korte og langekast. Det er mange forskjellige teorier, så det er artig å se om det man tenker fungerer, sier Johansen før hun avslutter;
– I tillegg er det sosialt. Det er et veldig godt miljø langs elva.
