Les også:
I flere tiår har Elvebakken Læstadianske Menighet planlagt å bygge nytt bedehus på Elvebakken. I morgen starter imidlertid arbeidet med å rive menighetsbygget, som er fra 1953. I tillegg rives enebolig og garasje, som ligger like ved menighetshuset og eies av menigheten.
Menighetsbygget har blitt utvidet på 70-tallet. I 1983 ble den renovert innvendig. Dagens menighetsbygg er rundt 240-250 kvm totalt.
– Vi har i 20 år hatt forskjellige planer for bedehuset. Det har vært planer om restaurering, men nå er menigheten klare for å bygge et nytt menighetsbygg, sier leder i byggekomitéen, John Einar Arnesen.
– Etter at rivingen er ferdig går vi i gang med grunnarbeidet og fundamentering. Betongelementene er i produksjon og er planlagt montert i juni.
Avholdt siste forsamling 2. påskedag
Da klokken slo fire 2. påskedag avholdt menigheten den siste forsamlingen i det gamle, ærverdige bedehusbygget. Forsangeren innledet til en nærmest fullsatt forsamling med å si at bygget har vært et sted for sjeleføde for medlemmene og deres forfedre de siste 70 årene.
– Det er spesielt å åpne vår siste forsamling i dette bygget. Våre forfedre, som har fått reise til den evige stad, har satt opp dette bygget, sa forsangeren før salmen «Den store, hvite flokk å se» utgjorde åpningen for historiens siste forsamling i bedehusbygget.
Forstander Håkon M. Olsen innledet med å si at det var spesielt å gå i gang med den siste forsamlingen i bygget.
– Det er sterkt og spesielt. Man sitter med mange følelser i dag når man leder den siste forsamlingen i dette bygget. Det er jo våre forfedre som har satt opp dette bygget, og det i en helt annen tid enn vi har i dag. Men det er slik at det er en tid for alt, sa Olsen.
– Når man forbereder seg til en slik dag tenker man at man har god tid, men plutselig er dagen der. Tiden går fort, og man føler ikke man har forberedt seg godt nok, fortsatte Håkon.
Predikant Henry Bårdsen delte deretter noen ord om historien til læstadianismen og bak det historiske bygget, som nå forsvinner fra Elvebakken.
– For meg er det en veldig spesiell dag. Vi er ikke så mange her i dag som levde da dette bygget ble planlagt og satt opp, men jeg er én av dem. Jeg har utrolig mange minner, ikke bare av huset spesielt. Det er ikke bare huset som betyr noe for meg, men personene som har vært her inne på huset igjennom alle disse år, fortalte Bårdsen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Nå er tiden kommet for å begynne den praktiske prosessen
Når den historiske, siste forsamlingen var kommet til en ende samlet menigheten seg til kaffe og kveldsmat i bedehuset. Menighetsforstanderen hadde skrevet opp en tekst som han til slutt leste opp ovenfor den samlede menigheten.
– Nå er tiden kommet for å begynne den praktiske prosessen på tomta mot realisering av nytt bedehus. I løpet av flere tiår har mange alternativer blitt utarbeidet og lagt fram til vurdering. Blant annet utvidelse og ombygging av eksisterende bygg. Men det visste seg mesteparten av eksisterende bygg måtte rives, for så å bygge et helt nytt, sa Håkon Olsen.
– Under prosessen har det også blitt luftet tanker om å selge eksisterende bygg og tomt, for å finne ny tomt å bygge bedehus på. Men vi kom ganske fort fram til at det er en dårlig idé, da vi sannsynligvis har den beste tomta for et bedehusbygg på østsiden av Alta. Det er en fin beliggenhet, det er sentralt plassert med enkelt adkomst og er godt synlig for de som passerer og ferdes i området. Ikke minst har det vært et bedehusbygg her i nærmere 70 år – tilgjengelig i flere generasjoner, fortsatte Olsen.
Slik blir nybygget
Det nye bedehusbygget blir på hele 950 kvadratmeter og vil bestå av forsamlingssal og menighetssal med tilhørende kjøkken. I tillegg vil bygget romme garderober, toaletter og møterom.
Les også:
– Menigheten har hatt et stort behov for nytt bygg til sine samlinger, da med kjøkkenfasiliteter der man kan servere mat og kaffe. I tillegg vil bygget kunne brukes ved årlige storforsamlinger og andre sammenkomster, forteller John Einar Arnesen.
Det er ikke ukjent at menigheten på Elvebakken har stor dugnadsvilje. Mange medlemmer i menigheten har nemlig egne bedrifter innenfor forskjellige fag, så mye av arbeidet blir basert på dugnad.
– Det grove anslaget av de totale kostnadene var først på rundt 22 millioner kroner totalt. Siden har vi valgt å gå for betongelementer, og dermed er prisen noe høyere. Vi i menigheten har nesten all kompetanse som trengs for å bygge, så vi belager oss veldig mye på dugnad. Mange medlemmer er bedriftseiere, og har gitt gave fra firmaet.
Arnesen forteller at det er i overkant av ett år byggetid før det nye menighetshuset kan taes i bruk. Inntil den tid vil menigheten låne Elvebakken kirke for å avholde forsamlinger i deres regi.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Gripende og vemodig
Videre sa menighetsforstander Håkon Olsen i sin avslutning under forsamlingen mandag at han synes det er veldig gripende og vemodig å sette i gang med denne prosessen, noe han føler flere deler med han.
– Vi skal ikke legge ned vår virksomhet, men kun erstatte det gamle bygget med et nytt. Så skal vi fortsette med samme aktivitet i det nye menighetsbygget. På en dag som denne er det også godt og nyttig og tenke på de velsignelser dette bygget har gitt mange, der Guds ord har blitt prediket klart og rent til det siste, og der veldig mange har hatt sitt tilholdssted i menighetslivet. Bygget har vært gjenstand for mange mennesker, med sine bønner og takksigelser. Her er det også blitt sunget og gitt takksigelser til den levende Gud, sa Olsen.
– Dette skal vi ha respekt for, og også for våre forfedre, som i mye mere fattigslige tider enn vi har nå, har funnet det nødvendig og viktig og sette opp et eget bedehus hvormed man har kunne samles til bønn og andakt. Her har også Guds folk funnet trøst og hatt et tilfluktssted, hvor også deres og vår tro har blitt styrket og oppmuntret. Derfor takker vi Gud for alt Han har gitt oss gjennom dette sted og dette bygg, fortsatte Håkon.
– Nå påfaller det oss å realisere et nytt bedehus, til samme bruk og funksjon som det vi forlater i dag. Så hjelp oss, Gud, avsluttet menighetsforstanderen.