For første gang har HLF Troms og Finnmark i samarbeid med foreldreutvalget i HLF sentralt samlet åtte familier med ulike hørselsutfordringer til gratis sosial sammenkomst og kunnskapsutveksling i på Scandic hotell i Alta.
– Vi er utrolig glade for oppmøte denne helga. Vi har hele åtte familier på treffet, hvor 15 er voksne og 13 av de som deltar er barn, forteller Eirin Monsen, som sammen med Yngvild Marthinsen, representant for HLFs fylkeslag har ansvaret for treffet. Monsen forteller at fylkeslaget har arbeidet aktivt det siste halvåret for å informere aktuelle familier i målgruppen, men at det ikke alltid er like enkelt å komme i kontakt med målgruppen. – Instansene som arbeider med hørselshemmede barn har selvsagt taushetsplikt og det er nok ikke alle som vet at vi eksisterer, men vi forsøker så godt vi kan å nå ut med informasjon til flest mulig. Dersom det er noen der ute som ønsker et miljø for hørselshemmede, er det bare å ta kontakt. Vi er nemlig helt avhengig av at familiene tar kontakt med oss, og så skal vi gjøre så godt vi kan for å skape positiv aktivitet i fylkeslaget, sier Monsen. Artikkelen fortsetter under bildet.
Likeperson
Monsen er likeperson i HLF Alta, Loppa og Hasvik og på spørsmål fra Kronstadpostens utsendte om hva en likeperson egentlig er, svarer hun følgende: – En likeperson er kort fortalt ikke en fagperson, men en som selv har erfaring som pårørende og har fått opplæring i det å være likeperson. Jeg har en sønn på ti år som har moderat til alvorlig nedsatt hørsel, og da han fikk høreapparat ble jeg etter hvert engasjert i HLF. Det tok ganske lang tid før jeg fant informasjon selv og fikk svar på spørsmålene som vi hadde i forbindelse med hans hørselsutfordringer, og derfor ønsker jeg å hjelpe andre i samme situasjon. Artikkelen fortsetter under bildet.
– Hjelper med høreapparat
11 år gamle Maiken Guttormsen er en av deltakerne på samlingen og synes det er fint å treffe andre som er i samme situasjon. – Jeg har en medfødt hørselsskade må bruke høreapparat på mitt venstre øre. Jeg synes at jeg har fått god hjelp av å bruke apparatet. Det er lettere å følge med på skolen og enklere å høre hva vennene mine sier når jeg er sammen med dem. I klasserommet har vi mikrofoner, og de i klassen er veldig flinke til å bruke de og å vise hensyn til meg, sier Guttormsen. Og får samtykkende nikk fra sin mor, Lena Guttormsen, som også legger til at det tok lang tid før de fikk hjelp og informasjon da Maiken var liten. – Det var ikke før vi ble sendt til UNN at vi fikk vite hva vi hadde krav på og ble fortalt om ulike hjelpemidler. En slik helg er derfor veldig fint å delta på, fastslår hun. Artikkelen fortsetter under bildet.
