Thomassen har byttet ut jobben i gravemaskinen med kontorjobb som prosjektleder. Til tross for at det er en bratt læringskurve, storkoser han seg. Foto: Krister Sandaker Tårn

Fra gravemaskinen til prosjektleder: –⁠ Jeg er litt grønn, så fremover handler det om å lære seg jobben

Kronstingen Øyvind Thomassen har brukt mye av arbeidslivet sitt i gravemaskinen i firmaet til hans bror, JHT Maskin. Men det er en tid for alt, og nå bytter han over til kontorarbeid i CSP AS, hvor han har begynt som prosjektleder.


Til våren vil Thomassen nemlig være ferdig på fagskolen, og han gleder seg til å ta fatt på jobben som prosjektleder. Selv om det er et stort steg fra gravemaskinen i brorens selskap.

– Det er et enormt steg for min del. Jeg er vant til å være ute i gravemaskinen og ha veldig enkle dager hvor man vet akkurat hva man skal gjøre. Det å sitte på kontor er ikke noe jeg er vant til, men selv om jeg er veldig fersk i dette går det foreløpig greit, smiler Thomassen.

I gang med sitt første prosjekt

Øyvind begynte i jobben som prosjektleder hos CSP AS 2. januar. Og han har allerede kommet godt i gang med sitt første prosjekt.

– Vi har fått prosjektet Moan skole på Storslett. Akkurat nå går det mest på å styre med det, da blant annet med FDV, prisinnhenting og å koordinere mellom partene, sier han.

Thomassen synes jobben er spennende, selv om han fortsatt har mye å lære. Han innrømmer at det er mye å holde styr på.

– Heldigvis har jeg mye hjelp i Stian (Heitmann, red. anm.). Jeg regner med at når jeg får litt dreisen på dette, vil det bli lettere. Men akkurat nå er det mye å sette seg inn i, flirer han.

Men Øyvind Aleksander lar ikke arbeidsmengden og den bratte læringskurven skremme han.

– Dette er det jeg ønsker å drive med, og det vil nok jevne seg ut når jeg lærer meg systemene. Det handler bare om å holde kontroll på hva man skal gjøre, sier han.

Imponert over arbeidsplassen

Øyvind jobbet hos broren sin, Jan Harry Thomassen og JHT Maskin fra 2017 frem til 2. januar i år. Selv om han trivdes med hverdagen i gravemaskinen, innså han at det var på tide å ta steget videre.

– Det er klart at det var litt vemodig, men han hadde ikke behov for noen med min utdannelse på det nivået han ønsker å være på. Da ble det naturlig å skifte beite.

Savner ikke gravemaskinen

Øyvind trives godt inne på sitt eget kontor, og savnet etter gravemaskinene merkes ikke. Hvert fall ikke enda.

– Så du blir ikke å savne jobben i gravemaskinen?

– Jeg vet ikke enda, kanskje når sommeren kommer og været er fint. Nå om vinteren kjenner jeg at det er veldig fint å sitte på et kontor, flirer han.

Men Øyvind har ingen problemer med å stille opp i maskinen hvis det er behov for det.

– Jeg er spent på å se hva som skjer til sommeren. Det kan jo hende jeg får lov til å kjøre litt. Og jeg har ingen problemer med å stille. Hvis det er lite kontorjobb er det ingen problem for meg å gå ut i gravemaskinen, sier han før han avslutter; – Jeg er litt grønn nå, og fremover handler det om å lære seg jobben som prosjektleder først. Det er veldig mye å gjøre for tiden med administrering av jobber, og som fersk er det en bratt læringskurve. Men det skal gå helt greit.

 

Debatt