I seks år har Tanja Elina Lund-Lyngmo hatt sang- og musikkgrupper på Alta kulturskole, hvor hun har hatt sanggrupper for de som bor på dagsenteret i Altagårsdshagen og det har inspirert henne til å danne bedriften Musikk & Mestring. 

– Sanggruppene har vært utrolig fine og givende. Jeg har virkelig hygget meg og sett med egne øyne at musikk virkelig er magisk. Og nå etter at Demenskoret ble gitt ut på NRK har jeg blitt nedringt av folk som har bedt meg om å se på muligheten for å starte et demenskor i Alta. Engasjementet har vært formidabelt og da jeg tok kontakt med Ann Connie Strifeldt i Alta demensforening, så er jo de alltid superpositive og vi ble enige om at vi rett og slett bare setter i gang.

For Tanja Elina er ikke god på venting. 

– Jeg har ikke tid til å sitte og vente på at man skal få svar på søknader. Så natt til søndag, da våknet jeg halv fem på natten og fikk for meg at jeg rett og slett bare måtte finne en måte for å kunne starte opp koret umiddelbart. Søndag opprettet jeg derfor en spleis, og i dag fikk jeg min første påmeldte kordeltaker. 

Hun forteller at tilbakemeldingene etter at hun startet spleisen har vært overveldende, og nå håper hun bare at det samme engasjementet gjenspeiles i påmeldingen. 

– Utfordringen er at demenssykdom fortsatt er ganske tabubelagt å snakke om. Nå har vi fått vår første påmeldt, en 86 år gammel mann som tidligere har sunget i kor. Det er absolutt ikke et must, men tenk hvor fint det blir for han å kunne komme hit og fortsette med det han er så glad i, sier hun rørt. 

Allerede fått frivillige med på laget

Med seg til å gjennomføre korøvingene har hun fått fem frivillige allerede. De meldte seg umiddelbart.

– Responsen har som sagt vært helt unik. Jeg har fått fem frivillige som gjerne har lyst til å bidra rundt koret, i samtaler med de pårørende, i forbindelse med matservering og så videre. At folk ønsker å bruke av sin egen tid til dette er helt fantastisk  og overveldende spør du meg. Alle de som har meldt seg er i generasjonen over meg

Møteplass for de pårørende også

Tanja Elina har ikke alle detaljer på plass, og det ønsker hun heller ikke. Først må påmeldingene strømme på, og de som kan melde seg på er mennesker som er rammet av demenssykdom og fortsatt bor hjemme.

– Det stemmer. Dette er i første omgang tenkt som et tilbud til de som er demensrammede og fortsatt bor hjemme. I tillegg skal dette være en møteplass for de pårørende. Det er ikke sånn at de må sitte på kaféen vår og rause ut sjela si, hvis vi ikke vil, men jeg tenker at for de pårørende er det veldig fint å oppleve at man ikke er alene. Det er veldig mange som opplever de samme utfordringene og som kjenner på de samme følelsene. Det å komme hit på korøvelse en gang i uka og få snakke med andre som har det på samme måte, tror jeg vil gjøre de pårørende godt. 

For det er på Betania hun har fått låne lokaler til koret. Stolene er på plass, kaférommet til de pårørende, møblene og ikke minst pianoet. 

– Musikk er et verktøy, felleskap er et annet, mat og en sosial møteplass er også positive verktøy som vi skal sette sammen og som i sum vil bli noe enda større i lag. Mange demensrammede opplever represjon og isolerer seg helt. Man er klar over at man er syk selv, men du er kanskje ikke klar for å tilpasse deg verden og verden er kanskje ikke klar for å tilpasse seg deg. Hit skal man kunne komme å være akkurat som du er, og så kan jeg love at det er uansett ingen som er rarere enn det jeg er, humrer hun. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Korleder Tanja

Tanja Elina skal med sin erfaring være korleder, og med seg på piano har hun fått Kristine Hansen som hun allerede har samarbeidet med på kulturskolen i over et og et halvt år. 

– Språket sitter i den delen av hjernen som forsvinner først ved demenssykdom, mens sangen sitter i den andre delen av hjernen og kanskje også både i hjertet og sjela, tror jeg. Jeg har opplevd at mennesker som har mistet språket likevel klarer å synge og ikke minst husker tekst. Tro meg, det er helt magisk. Vi skal møtes en gang i uka, har korøving i halvannen time og så skal vi spise kveldsmat sammen med de pårørende. Jeg gleder meg og skulle aller helst vært i gang allerede i går, men nå håper jeg at vi kan starte opp i februar, fortsetter hun entusiastisk. 

Plass til alle som vil

På Betania vil de som melder seg på bli møtt med varme, omtanke, trygghet og også taushetsplikt.

– Jeg har lyst å si at jeg har plass til alle. Blir vi for mange lager vi to grupper. Målet er også at de som er litt yngre og som er rammet av sykdommen skal tørre å komme hit. De som kanskje ikke har noen tjenester i dag fra Alta kommune, som kanskje sitter hjemme og føler på skam. Er du under 65 år og rammes av sykdommen regnes du får å være en ung demensrammet. Og jeg vet at det er mange i denne gruppen i Alta og flere isolerer seg dessverre helt, sier hun og fortsetter:

– Hva om de kan komme hit, være seg selv, føle mestring, synge, føle et fellesskap og ha det hyggelig. Hadde ikke det vært fantastisk? Så lenge vi synger sammen gjør det ikke noe om vi ikke husker hva alle heter, for gjennom sangen skaper vi nye relasjoner og husker hverandre på den måten. 

Taushetsplikt for alle

Og alle som skal delta rundt koret har taushetsplikt, også de pårørende. 

– Alle som er her har taushetsplikt. Her skal man helt klart være trygg. Jeg kommer til å ha opplæring med de frivillige om demenssykdom, vi skal snakke sammen om hvorfor vi bruker musikk, og ha opplæring i de ulike samtaleformer man kan ha og komme over. Det er ekstremt vanskelig å stå i tunge samtaler, det kan komme historier som du aldri hadde trudd skulle komme og da er det veldig greit å være forberedt. 

Farmor som ble rammet

På spørsmål om hva det er som gjør at hun brenner så mye for nettopp denne sykdomsgruppen, forteller hun at hennes egen farmor ble rammet av Alzheimer.

– Jeg opplevde at hun ble liggende veldig passiv de siste årene av hennes liv og da hun lå på dødsleie følte jeg på en fortvilelse over at jeg ikke kunne kommunisere med henne. Da ordene ikke strakk til begynte jeg å synge og jeg sang for henne de siste timene av hennes liv. Jeg følte da at hun hørte meg, at hun kjente at jeg var sammen med henne og jeg følte at jeg fikk hjulpet henne over på den andre siden. Jeg følte rett og slett at det lettere for farmor å gi slipp ved hjelp av sangen og da jeg begynte på kulturskolen i 2017 fikk jeg bekreftet hva det var som egentlig skjedde da jeg sang for henne. Det var ikke bare hyggelig. Det var faktisk magi fordi musikken er så sterk og det skulle jeg ønske at jeg visste mye tidligere at hun ble liggende så lenge helt passiv på sykehjemmet. Derfor har jeg så lyst til å lære folk hva vi kan gjøre i møte med mennesker som har ulike sykdommer, og hva vi kan gjøre for våres kjære når for eksempel demenssykdom kommer inn i familien. Hvis vi skal få et demensvennlig samfunn må alle ta i et skippertak og vi må lære oss om hvordan vi kan finne et fellesskap og et felles språk. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

På spørsmål om hvilke sanger hun ser for seg at koret skal synge, svarer hun at det kanskje må bli litt opp til deltakerne.

– Jeg er veldig glad i gode gamle sanger som Lys og varme, og Kjærlighetsvisa. Kanskje vi skal synge litt Elvis også. Vi får se. Det er helt sikkert noen i koret som har noen ønsker og preferanser som vi må forsøke å favne om, og så har kanskje de pårørende noen ønsker. Poenget er ikke hva vi skal synge, men at vi skal ha aktivitet som kan bidra til å skape mestring, glede og et fellesskap.

– Demenskoret på NRK avsluttet med en stor konsert. Ser du for deg at dere skal gjøre det samme?

– Nei absolutt ikke. Det er mange etiske spørsmål som vi må ta opp underveis, og det er slettes ikke sikkert at vi skal ha en stor konsert for politikere og andre bare for å vise oss frem. Det er ikke poenget i det hele tatt. Er det noe koret ønsker skal vi selvsagt se på muligheten, men mitt mål er at vi skal kunne ha en konsert for de pårørende på siste korøvelse før sommerferien i juni. Jeg tenker med andre ord ikke kultursalen om et halvt år, men ukentlige trygge korøvelser og ikke minst en trygg møteplass for de pårørende. Veien skal få lov til å bli til mens vi går. Alt skal ikke bestemmes av meg på forhånd, fastslår Tanja Elina. 

Fortsatt rom for å støtte

Litt over et døgn etter at spleisen er opprettet, har Tanja Elina så langt fått inn 33.000 kroner. Pengene skal uavkortet gå til korøvelsene, kaffe og det som hører med til de pårørende og kveldsmat til hele gjengen samlet etter øvelsene.

– Dersom det er privatpersoner eller bedrifter som ønsker å bidra til dette formålet, må de gjerne ta kontakt med meg eller gi bidrag via spleisen som jeg har opprettet. Jeg tror at dette kommer til å bli et veldig koselig prosjekt, og ulikt det som gikk på tv, har jeg ikke satt noen sluttdato for koret. Jeg håper at dette kan være et positivt tiltak som kan pågå i mange, mange år.

– De som ønsker å delta i koret eller har spørsmål kan meg på telefonnummer 958 73 202. Andre spørsmål om demenssykdom kan rettes til Alta Demensforening, avslutter hun.