– Det har vært min guttedrøm å kunne åpne et slikt lokale. Det er et sted hvor det ikke bare fokuseres på tatovering, men også et samlingspunkt for ungdom i Alta og Finnmark generelt, sier han til Kronstadposten. 

Åpnet tatoveringsstudio som 16-åring

At Stefan skulle bli tatovør er ingen tilfeldighet. 

– Moren min er tatovør, og da blir jeg en andregenerasjonstatovør. Det sto nok i skjebneboken at det var dette jeg skulle holde på med, sier han lattermildt. 

Strifeldt åpnet sitt første tatoveringsstudioet i 2001, i en alder av 16. 

– Studioet hadde ikke noe navn, da det bare var meg der. Jeg var en 16-åring som sprang rundt med en tatoveringspenn og trodde jeg visste hva jeg drev med, det gjorde jeg ikke, flirer han. 

Studioet fungerte helt til 2004, da han fikk beskjed om å avslutte. 

– Tidlig på 2000-tallet var det større kriminelle elementer som styrte hvem som kunne være tatovør. Jeg ble fortalt at jeg ikke kunne tatovere uten å betale beskyttelsespenger, og da leverte jeg bare inn alt utstyret til dem. Jeg var 18 år, og hadde ikke lyst på trøbbel, forteller han. 

Kollega med svigermor

Stefan hadde tenkt å gi opp drømmen som tatovør. Men i 2016 fikk han prøve seg som lærling hos Uncle Max noe han takket ja til. 

– Jeg prøvde meg som lærling, litt for å minne meg selv på hva jeg enda kunne, og hva jeg hadde glemt. Jeg var lærling der til 2017, og i 2018 startet jeg og svigermor opp firmaet «Skin Gallery», smiler han.

– Planen var at vi skulle ta for oss alt av hud. Hun drev med sminke, tatovering og brasiliansk, og jeg tatoverte. Det gikk veldig bra, og vi holdt på i fire år. Vi fikk flere kunder, og til slutt vokste vi ut av lokalet, legger han til. 

Da behovet for et større lokalet kom, tok Stefan kontakt med en kompis i Oslo. 

– Jeg spurte han om han kunne være interessert i å starte opp noe sammen med meg. Det var han, og da fant vi oss lokalet her i Bossekop. Han er investor og har ansvaret for IT, og jeg tatoverer, sier han.

Ingen utdanning

Strifeldt forteller at det er ingen offisiell utdanning du kan ta for å bli profesjonell tatovør.

– Eneste du kan gjøre for å bli tatovør er å ta tak i en tatoveringspenn å håpe du har nok venner som lar deg øve på dem til du blir flink nok, flirer han og legger til at man også kan få hjelp av en læremester. 

Han har også en regel om at lærlinger ikke får tatovere andre før de har tatovert seg selv. 

– Jeg har 16 tatoveringer som jeg har tatovert selv. Jeg har sagt til lærlingen min at en tatovør som ikke kjenner sitt eget håndtrykk, er ikke verdt spaden i jorda. Hvis ikke du er kjent med hva du gjør med hendene dine, er det en veldig liten sjanse for at du vet hvordan kunden føler det. I et yrke som dette er det viktig at du vet hva du gjør så ikke kunden føler du torturerer dem, sier han.  

– Litt strengere med hva vi tatoverer

Stefan sier de har et større fokus på hva de kundene får tatovert hos dem.

– Svartseidr er navnet vi valgte å bruke, for vi velger å ha bedre fokus på det å sørge for at folk ikke bare kommer inn og sier de skal ha noe i ansiktet, forteller han. 

Han legger til at det ikke handler om å bestemme, men for at tatovøren også skal være komfortabel med at produktet er noe de vil like om ti år. 

– Jeg tatoverer for eksempel ikke i ansiktet til kundene. Spesielt unge folk kan angre på akkurat det, de har hele livet fremfor seg, og kan oppleve at folk ikke tar de seriøst, sier han og legger til: 

– Jeg tatoverer heller ikke ideologi. Jeg bryr meg ikke om det er kommunisme, fascisme eller nazisme. Det kan være man begynner å endre mening, og da kan man ikke gå i fra den meningen siden du er fastbundet til den i en tatovering. 

Stefan sier at det å være tatovør er noe han elsker fordi man blir kjent med så mange personer. 

– Det jeg liker best må være det å virkelig bli kjent med personer og deres personlighet. En tatovering viser mye av en personlighet, og fører ofte til dialog. Jeg vet også at de fleste som har en tatovering setter pris på at man spør om den, smiler han til slutt.