For folk i Alta og Kautokeino er nok forventningen om oppstart av veistrekningen gjennom Kløfta og Eiby størst. Det samme gjelder for politikerne, og Ole Steinar Østlyngen er intet unntak. Men samtidig er han også realistisk.
Tunell i Kløfta
Østlyngen forklarer at Kløfta-prosjektet var klar til oppstart i 2019/20, etter at detaljreguleringen var vedtatt i planutvalget i Alta kommune i oktober 2018. Men prosjektet ble ikke finansiert og ble flyttet lengere ut i Nasjonal transportplan (NTP) av den daværende regjering- en, og oppstart utsatt.– I NTP’en som ble lagt fram for Stortinget i 2021 (for perioden 2022-33) ble det innført en ny praksis kalt «porteføljestyring», som gjelder for større prosjekter der Statens vegvesen styrer prioriteringene i NTP. Kløfta er et av prosjekt- ene dette gjelder for, og er prioritert som nr. seks av veiprosjekter i Norge i Statens vegvesens porteføljeprioritering pr. mai i år, forklarer Ole Steinar. Men Østlyngen er også klar på at det er vanskelig å spå den økonomiske situasjonen i verden slik det er nå, men han har et håp at Kløfta realiseres i 2024/25. – Politisk er det mulig å påvirke rekkefølgen i NTP’en, slik at Kløfta blir flyttet framover i køen, men det er ikke enkelt. Da fordi det også er politikere fra andre deler av landet som førsøker seg på den samme øvelsen.
Strekningen Kløfta-Eiby
Som våre lesere vet har det har vært et sterkt politisk press over år for å få utbedret strekningen gjennom Kløfta og Eiby, gjerne sett i sammenheng med utbyggingen av førstnevnte. – Vi har blitt hørt og Statens vegvesen har startet planlegging av strekningen. Om og når det blir oppstart tør jeg ikke si noe sikkert om, men vi har ikke vært så nær en løsning i mine år i politikken som nå, klargjør Ole Steinar.Ny praksis
Avlastningsvei og ny E6 gjennom Alta ble strøket ut av NTP’en da kommunestyret sa nei til medfinansiering i 2016. Som kjent er muligheten for å komme inn i NTP’en på nytt svært liten uten å si ja til bompenger, noe Ole Steinar Østlyngen ikke tror Alta er klar for ennå. Men det finnes muligheter, selv om han ikke ønsker å sette dette inn i et tidsperspektiv. – Vegvesenet har endret praksis og utfører nå punktutbedringer og ikke bare hele parseller, som var praksis tidligere. Det betyr at Altas politikere må jobbe for å få Statens vegvesen med på å utbedre flaskehalser som f.eks. rundkjøring i Bossekop og Bukta, og ny bru over Altaelva. Fornying av bruer på E6 i regionen er også et fokusområde fra vegvesenets side, uten at dette er spesifisert, forklarer Ole Steinar.E6 Alta-Olderfjord
Strekningen Alta-Olderfjord ligger i NTP’en som en helhet med mulig oppstart etter 2034, der enkeltprosjekter ligger inne under andre poster.– Prosjektet med Transfarelv bru går som planlagt, der oppstart er satt til våren 2024. På strekningen mot Sennalandet vil det også bli gjort tiltak under posten skredsikring. Da i Stokkedalen og strekningen Sarves-Leirbotnvann. Disse prosjektene er planlagt ferdig før 2027, men også her er det avhengig av bevilgninger. Ole Steinar trekker også fram et prosjekt hos Statens vegvesen, som heter «Forutsigbart fremkommelige fjelloverganger», der det vil bli testet ut bruk av ny teknologi, eventuelt kombinert med mindre vegtiltak. Dette kan gi færre/kortere stengninger og bedre informasjon til trafikantene, der E6 over Sennalandet er en av tre prioriterte høyfjellsoverganger i Nord-Norge hvor dette ønskes å bli testet ut. På Sennalandet er det første tiltaket, med bruk av såkalte smarte brøytestikker allerede igangsatt. Så vil det komme flere tiltak fortløpende, bl.a. flere friteksttavler med informasjon til trafikantene.
