(iFinnmark) Det er et paradoks at de samme lånene som reddet reiselivsbransjen under pandemien nå bidrar til å sparke bein på reiselivsbransjen. Det mener Synnøve Opgård Andersen, eier og daglig leder av Bjørnfjell Mountain Lodge.

– Hver dag er en kamp for å få endene til å møtes, forteller hun.

Bjørnfjell Mountain Lodge AS så dagens lys i 2016. Først ble fem hytter bygd, og i 2019 et hotell med 15 rom. Det var investeringer på 30–40 millioner kroner, der egenkapitalen kom fra familieselskapet Jan Opgård Invest AS. Men det som startet som et eventyr, har nå i likhet med mange andre reiselivsbedrifter i Alta blitt et strev. For flere bedrifter har konkurs vært siste utvei, som vi så med Æventyr-konkursen tidligere denne måneden.

Dissonans

Turismen i Alta går i utgangspunktet svært bra. For første gang skal Alta få fast vinterrute med direkteflyvning utenfor Norge, nemlig Lufthansas rute til Frankfurt. Etterspørselen etter Nord-Norge som destinasjon er der og det merkes.

– For de fleste er covid over, men vi som eier en bedrift tilknyttet reiselivsbransjen sitter fast i ettermælet. Jeg føler meg fullstendig sviktet av staten, forteller Synnøve Opgård Andersen, som i likhet med Æventyr sliter med at avdrag på gjeld fra pandemitida nå har begynt å forfalle.

Hun peker på at regjeringens håndtering under korona også har ført til at mindre lokale bedrifter, som hennes egen, har fått store økonomiske påkjenninger.

– Under korona fikk vi beskjed om å bruke egenkapitalen og det gjorde vi også, forteller Andersen. Dessverre var det det dummeste vi kunne ha gjort, legger hun til.

Nå står reiselivsnæringen nemlig i en svært vanskelig situasjon. De har brukt all egenkapital på lønninger og avgifter under korona. På samme tid fikk mange i tillegg gunstige lån, som skulle holde dem gående mens alt ble stengt ned. Nå skal lånene tilbake på kort tid, renten er skyhøy og fordi de bruker egenkapital får de ikke refinansieringslånet de sårt trenger fra bankene.

For Andersen ble nødløsningen at et selskap i familien hennes kjøpte henne opp, essensielt at hun kjøpte seg selv. Det ble veldig dyrt, men billigere enn de andre alternativene.

– Jeg vet ikke om de dustete reguleringene kommer av at regjeringen ikke bryr seg eller at de mangler kunnskap, jeg mistenker det siste.

Vil ikke gi mer særbehandling

– Reiselivsnæringen i Alta er i god driv, og vi er positive til den utviklingen vi ser. Når det er sagt har det vært mange konkurser, dette synes vi er bekymringsvekkende. Nye tall for Finnmark viser at det er økt interesse for å besøke Finnmark. Vi har tro på at den oppblomstrende turismen fører til at markedet fikser seg selv, forteller statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet Tomas Norvoll.

– Vi er kjent med det som skjer i Alta spesifikt, og vi fikk nylig en henvendelse fra kommunen knyttet til konkursene og reiselivet i Alta

Han mener at det ikke er mulig å endre regelverket knyttet til bedriftene.

– Koronaordningene var i en unntakstilstand, nå er det ikke lengre unntakstilstand og da kan ikke staten gi penger. Dette er både på grunn av EØS-regelverket vi er under og fordi det rett og slett ikke er langsiktig smart å gi offentlig støtte til enkelte private bedrifter, forklarer Norvoll.

Selv om næringslivet i Alta etterspør regelendringer, mener han at dette ikke lar seg gjøre.

– Regjeringen har ikke anledning til å endre på regelverket som å forsinke avskriving. Mye av kritikken næringslivet kommer med er styrt av bankene. Under korona ga vi banken kun en garanti, det skal vi ikke gjøre lenger, sier han.

– Koronaordningene ble lagd i en periode hvor det var unntakstilstander, nå er det ikke lengre unntakstilstand. Det er ikke noe i regelverket for lånegarantiordningen som er til hinder for at bedriftene kan ta opp nye lån. Det er bankene som har gitt lånene, og det er de som er i kontakt med bedriftene ang. vilkårene. Hvis det gis nye lån er det en forutsetning at staten ikke får dårligere vilkår på lånene som Eksfin har garantert for.

Han forteller videre:

– Refinansieringslån som blir nektet av banker er det bankene som styrer, det er ingen regelverk som nekter banker å gi refinansieringslov til de som mangler egenkapital.

Han har ingen kommentar på hvorfor regjeringen oppfordret private næringsdrivende til å bruke egenkapital under korona. Han vil heller ikke kommentere detaljene knyttet til de omfattende koronaordningen.

– En helhetlig reiselivspolitikk er sånn vi løser problemet, regjeringen kan ikke gi mer særbehandling til Alta. Finnmark får allerede særbehandling, mener han.

Spesielle ordninger for Finnmark, er en måte regjeringen støtter Alta, mener han. Han legger til at han er glad for at Æventyr, som er en av bedriftene som gikk konkurs har fått nye eiere.

Kommunen er bekymret for næringslivets utvikling

Andersen etterspør tiltak fra regjering og kommune. Regelverket som er der i dag motarbeider lokale bedrifter, mener hun.

– Jeg vet ikke hvem jeg skal snakke med jeg er kjempefortvilet, men noen må gjøre noe, forteller Andersen iFinnmark.

Alta kommune er også bekymret for utviklingen de ser. De peker på en reell frykt for at lokale bedrifter vil slå seg konkurs. Ordfører i Alta kommune Monica Nielsen mener at dagens regelverk for private bedrifter er en av årsakene til at reiselivsindustrien blir kvalt i Alta.

– De samme ordningene som reddet dem under pandemien, er de som i dag ødelegger for dem, sier hun.

Hun mener at regjeringen må komme opp med ordninger som retter opp i situasjonen.

Sammen med kommunestyret har de gått sammen og sendt et brev til næringsdepartementet.

Dette er hovedpunktene fra brevet:

«Vår region har i løpet av den siste tiden opplevd flere konkurser, som følge av blant annet de svært strenge retningslinjer og vilkår heftet med de statsgaranterte lånene. Dette medfører tap av lokale arbeidsplasser og negative ringvirkninger som merkes langt utover reiselivsnæringen. Det er et paradoks at de samme lånene som reddet bransjen under pandemien nå bidrar til å sparke bein på deler av vårt næringsliv.»

«Vi ber med dette derfor om at regjeringen griper inn for å sikre at det lempes på de urimelige korte tilbakebetalingskravene og får på plass en avdragsordning som er riktig og tilpasset situasjonen næringsaktørene befinner seg i.»

– Jeg tror mange har glemt at i motsetning til de fleste andre bedrifter som har et varelager å falle tilbake på, har ikke reiseindustrien det. Det er en ferskvare, dette har gjort at de slet mer under pandemien, sier ordføreren.

– Vi mener at avdragsordningen som har blitt gjeninnført er urimelig kort, det gjør det veldig vanskelig. Det gjør at bedriftene kommer i massiv gjeld og må bruke egen kapital, dette igjen gjør at EØS-reglementet slår inn. Det er en veldig krevende situasjon bedriftene står i.

Nilsen forklarer nærmere: Ettersom mange selskaper som møter dette utfordringsbildet har tært på egenkapitalen over langt tid vil disse også falle inn under EØS-regelverket for differensiert arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent i stedet for 0 prosent som den skal være i Alta, noe som bidrar ytterligere til likviditetsutfordringer for bedrifter i Nord-Troms og Finnmark.

Alta-ordføreren legger til at hun håper at brevet blir løftet utover Altas grenser og kan hjelpe andre kommuner.

– Det er ikke bare bedrifter i Alta som sliter det er lignende tilfellet i hele landet.