Bak står 60 Alta-etablerte ansatte, fordelt på hele 19 ulike nasjonaliteter. Fabrikksjef Stine Torheim er imponert og stolt over arbeidsplassen de har bygd opp over flere tiår. – Det er en veldig bra og spennende arbeidsplass. Det er artig å jobbe med fisk og produsere mat til verden, men det aller beste er å jobbe med alle de menneskene som er her. Vi er fra 19 nasjoner, så det er ikke en veldig typisk Alta-arbeidsplass. Vi 
har mange forskjellige kulturer og bakgrunner, og vi alle samarbeider veldig tett. Produksjonslinja her må fungere i alle ledd, og hvis det stopper en plass så stopper det overalt, forklarer hun.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Laksens «siste reis» 

De fleste har nok sett og hørt om oppdrettsselskapets anlegg på Simanes – men hva er det egentlig som foregår der? Kort forklart så er det et lakseslakteri, hvor laksen har sin «siste reis» før den sendes ut som nydelig delikatesse til verden.
– Grieg Seafood har hele verdikjeden selv. Vi har smoltproduksjon og oppdrett i sjø, og når de har nådd en viss størrelse, som er på cirka fire til fem kilo, så kommer de hit til oss slakteklar. 

Når laksen har nådd ønsket størrelse ute på oppdrettsanleggene rundt i fylket, så fraktes de med brønnbåt til ventemerdene på Simanes. Så blir laksen «pumpet» inn i bygget, hvor sløying står for tur.
– Vi har ett produkt her på Simanes, og det er sløyd, fersk og hel laks. Etter at laksen er sløyd legges de i isoporkasser med is, før de sendes ut i verden. 

Og mesteparten av arbeidet gjøres av maskiner.
– Vi har rundt 35 operatører på maskinene. Vi har maskiner som sløyer fisken, men det er operatørene som fører fisken inn i maskinene. Vi bløgger også manuelt. Når 
fisken kommer inn får den et elektrisk støt som bedøver den, før vi manuelt skjærer over gjellebuen, forteller hun.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

– Daglig merker vi kasser med «Hollywood»

På slakteriet har de kapasitet på 130 tonn laks på en arbeidsdag på åtte timer, noe som tilsvarer rundt 34 000 laks. Det kan også beskrives som 500 000 måltider – på åtte 
timer!
– Det er en stor prosess med store maskiner og mye folk, men samtidig er det en veldig viktig matproduksjon. Vi når 500 000 middagsspisende mennesker hver dag, så det er utrolig viktig for oss med mattrygghet og at fisken er fersk og blir tatt vare på, sier Torheim.
– En ting er avliving og slakting, men vi skal også ivareta mattrygghet, kvalitet og fiskevelferd, legger hun til.

Når laksen er klar kjøles den ned og pakkes i kasser, før de merkes og sendes ut i den vide verden. Jevnt over eksporterer de jevnlig til rundt 40 land.
– Daglig så merker vi kasser med «Hollywood», for eksempel. Vi har også mange leveranser til sushimarkeder i Asia, og finere restauranter i Frankrike, Italia, Spania og mye mer, sier fabrikksjefen. 

Laksen går på trailer ut fra Simanes, og hver dag er det cirka syv trailere innom. Og siden laksen er fersk, er det hast med å få den sendt av gårde.
– Hvis den skal ut i Europa går bilen hele veien dit den skal. Men hvis den skal til Asia, USA eller Afrika går den til Gardermoen eller Helsinki før det flys videre.
– Det er ganske spisset logistikk når fisken skal være fersk i Tokyo eller New York om et par dager, spesielt om vinteren med Kvænangsfjellet stengt, vinterveier, trailere og fly. Laksen har det veldig travelt, rett og slett, legger hun til. 

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Et selskap med mange muligheter

Anlegget på Simanes ble opprettet tilbake på 1980-tallet av Harald Volden. Siden har det vokst voldsomt, og da spesielt de siste årene. Men størrelsen på fasilitetene 
samsvarer ikke med volumet og kvaliteten som leveres.
– Dette er nok Norges minste slakteri. Vi er på tur å vokse ut av det, for volumet i sjøen vokser. Det blir mer og mer komplisert produksjon, og vi trenger flere og flere fagfolk. Det stilles strengere krav til det vi holder på med, så da må det mer utstyr inn. Vi er nok på tur å vokse ut av denne plassen, for vi er nok det slakteriet i Norge som produserer mest tonn per kvadratmeter, forklarer fabrikksjefen før hun fortsetter;
– I dag er dette blitt en veldig moderne produksjon. Vi har ganske mye kompetanse på bygget, da både på teknisk, mattrygghet, hygiene, HMS og mye mer. Det jobber mange med høy utdannelse her.

Totalt er de 60 faste ansatte fordelt på veldig mange forskjellige yrker.
– Vi har automatikere, mekanikere, ingeniører, men også folk som er utdannet innen HMS, kvalitet- og mikrobiologi. Det gjør at mange har hatt Grieg Seafood som sin arbeidsplass i løpet av livet. Og nettopp det med at mulighetene er mange, er noe som får folk til å velge selskapet.
– Det er et stort selskap med mange muligheter. Man kan begynne i produksjon før man kan gå videre. Det er mange yrker og stillinger i selskapet, da med alt fra økonomi, HR, HMS, veterinærer, biologier, statistikk, analytikere, teknikere, 
produksjonsstillinger i ulike avdelinger, røktere på sjø, og mye mer. Det er mange muligheter når man først er i Grieg Seafood, smiler Torheim. 

Artikkelen fortsetter under bildet. 

19 ulike nasjoner

Stine selv er opprinnelig fra Senja, og flyttet til Alta i 2006 for å studere. Men etter tre år var hun ikke ferdig med Finnmark, og hun gikk ut på jobbjakt. I 2009 fikk hun jobb som administrasjonssekretær i Grieg Seafood, før hun var innom både salgsavdelingen, dokumentasjonsavdelingen og leder for varestrømmen før hun i 2016 ble fabrikksjef.
– Det er fint å gå på jobb å vite at man produserer mat til hele verden, forklarer hun.

Som nevnt er de rundt 60 ansatte på anlegget fra hele 19 ulike nasjoner.
– Dette er heltidsjobb, så alle bor og er etablert i Alta. Her fokuserer vi veldig på å snakke norsk fordi det har med sikkerhet å gjøre, men også integrering i samfunnet. Vi har erfart over tid at hvis du kommer fra et annet land til Alta, og lærer deg å snakke norsk, så ser vi at de trives bedre på fritiden også, noe som gjør at vi har dem ansatt lengere. 

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Tar vare på de ansatte

Og for å klare det tilbyr de blant annet norskkurs i arbeidstiden for de som behøver det mest. Stine synes det er fint å kunne hjelpe de ansatte med å integrere seg i Altasamfunnet.
– Det er fint å kunne gi arbeid til de som trenger det, og som kanskje har vanskeligheter med å finne seg jobb andre steder fordi de mangler språk eller formell kompetanse. I produksjonen her trenger de ikke noe kompetanse eller utdanning, for all opplæring vil bli gitt. Det eneste kravet vi stiller for fast jobb er at man kan litt norsk, sier hun. 

Derfor har de stort fokus på å ha det trivelig på jobb, med toppmoderne fasiliteter. De har kanskje den kantinen i Alta med best utsikt, hvor Villmarkskokken leverer lunsj hver dag.
– Vi prøver å ta vare på våre ansatte. Det er et tungt fysisk yrke hvor det kan være både vått, kaldt og litt grisete av og til, og da er det viktig at de ansatte blir tatt vare på. – Men vi har blitt en utrolig sammensveiset gjeng. Selvfølgelig er det mange som har kommet til Norge fra uroligheter i sine land, så flere her har ganske stor bagasje og 
sterke historier bak seg. Man blir derfor veldig takknemlig for det man får oppleve og bli kjent med av folk her, legger fabrikksjef Torheim til.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Aronnesing med spennende hverdager

En av dem som sørger for at alt går som det skal på Simanes, er Tor-Erik Larsen fra Aronnes. 34-åringen begynte på slakteriet i 2018, og han forklarer hvorfor;
– Jeg jobbet på Stjernøya, men ønsket en jobb med minst mulig reising. Så da valgte jeg å komme hit, sier Larsen og fortsetter;
– Det har uten tvil vært gode og lærerike år siden. Det er mye spennende man kommer borti her.

Tor-Erik er automatiker, eller tekniker som det også kan kalles. Han sørger for at maskineriet og produksjonen går sin gang på Simanes.
– Det er heldigvis ikke bare jeg som har det ansvaret, for vi er ganske mange teknikere som har ansvar for at alt fungerer, sier han.

Larsen synes også det er spennende å tenke på at hans jobb er med på å sende laks ut i hele verden.
– Det er absolutt kult og vi har uten tvil et stort ansvar, nikker han.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Forlot familie og venner for Alta

På anlegget på Simanes er det god fordeling av rutine og nye arbeidskrefter. Eirik Nome (20) og Vemund Roseneng (18) er begge to automasjonslærlinger med spennende arbeidshverdager.
– Jeg fikk vite om yrket på skolen, og det virket veldig spennende å holde på med. Det tekniske vi gjør her er veldig interessant, sier Roseneng før Nome overtar;
– Det virket som et spennende valg og en litt mer lærerik jobb enn andre jobber. Det å jobbe med fisk og mat er spennende.

20 år gamle Eirik Nome er opprinnelig fra Elverum, men for rundt ett år siden flyttet han fra familie og venner sørpå for å ta jobbmuligheten i Alta.
– Det er klart at det var et stort steg, men det har gått veldig fint. Det har vært utrolig spennende. Jeg synes det er tøft å få være med å produsere mat til folk, og jeg synes det er veldig givende, smiler han.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

– Artig å se at det vi gjør faktisk fungerer

18 år gamle Roseneng på sin side er fra Kaiskuru i Alta, og han har bare vært lærling i litt over én måned.
– Jeg synes den første måneden har vært veldig bra. Jeg trives veldig godt her med mange trivelige folk. Det beste med dette yrket så langt er å kunne gjøre noe og se at det faktisk fungerer. Vi ser at maskinene går rundt og at produksjonen fungerer, sier han. 

I dette faget må de være lærling i et og et halvt år før de kan gå opp til fagprøven. Og de begge er enige i at dette er et yrke de vil bli i.
– Jeg tror vi har valgt riktig yrke, avslutter Eirik og Vemund enige.