Kronstadposten hadde i november i fjor en artikkel om når, og på hvilket grunnlag, barmarksløypa over Gámasvárri til Stuorajávri (nederste Jotkavann) ble stengt på slutten av 1980-tallet. I ettertid har vi fått flere kommentarer rundt problemstillingen, da også fra folk som har benyttet løypa fra tidlig på 1970-tallet.

Ferdselsåra over Gámasvárri ble stengt etter påtrykk fra olje- og energidepartementet. Departement- et anså at en barmarksløype i dette området var unødvendig, blant annet fordi det da var etablert vei en asfaltert vei fra Stilla til Tutteberget.

Arbeiderpartipolitiker Ole Steinar Østlyngen er en av de som reagerer på stenging av denne barmarksløypa, som har vært en gammel ferdselsåre fra hestetiden. Senere ble det brukt traktor på denne veien, og etter hvert også firhjulinger.

– Ikke et nytt naturinngrep

– Dette er noe jeg vil forsøke å finne en løsning på. Slik det er nå, at anleggsveien starter midt oppe på fjellet i nedre del av Jotkavannet, gir ingen mening. Lokalbefolkningen har nå ingen mulighet å ta seg fram til løypestart når anleggsveien er stengt med bom. Også det at hyttefolket i Jotka er utestengt fra sine hytter i store deler av året gir liten mening, sier Ap-toppen.

Østlyngen er også klar på at uansett burde den gamle barmarksløypa fra skiferbruddene i Stilla til Nedre Jotkavann vært åpen i perioden som bommen er stengt og fram til sesongslutt. Dette handler tross alt om å benytte et etablert kjørespor og ikke å gjøre nye naturinngrep.

På de siste kilometerne mot åpen barmarksløype ved Jotkajávri er det til og med opparbeidet farbar gruset vei fra tiden da anleggsveien Stilla-Sautso ble utført.

– Det er bare å se på den lange fine høsten vi har hatt i år der Altas befolkning har vært avskåret fra å bruke denne delen av vidda. Da fordi bommen i Stilla har vært stengt fra 1. oktober. Slik kan det ikke fortsette, klargjør Østlyngen.

– Hva skal til for å få til en gjenåpning?
– Dette er ingen enkel prosess, men Altas befolkning fortjener at vi politikere gjør forsøk på å få dette til, avslutter Østlyngen.

Brukerne hilser initiativet med takk

En av de som bruker vidda når det er mulig, både sommer og vinter, er Vidar Simensen. Også han er klar på at her har det blitt gjort vedtak om permanent stenging av barmarksløypa uten at man har klart å se konsekvensene av dette.

– Vår familie hadde hytte ved Jotkavannet på 1970-tallet – derav navnet Nikoline-bukta. Den gang var eneste kjørbare mulighet for å komme på hytta den allerede etablerte veien over Gámasvárri, en vei som ble brukt av alle som skulle innover fjellet. Å få gjenåpnet denne gamle ferdselsåra er helt på sin plass, sier Vidar Simensen.

– Du ønsker en permanent åpning av barmarksløypa over Gámasvárri?
– Ja, i høyeste grad. Slik det har vært siden 1989 er det kun en liten andel som slipper til innenfor bommen, mens Altas befolkning utestenges. Ikke minst hytteeiere i Jotka og folk som skal besøke fjellstua.

Har ventet på at noen tar tak i dette

Også oppsitter Steinar Kristensen på Jotka Fjellstue stiller seg positiv til gjenåpning av barmarksløypa mellom Stilla og Nedre Jotkavann.

– Hadde politikerne klart å få dette til kan det i fremtiden kjøres lovlig etter allerede etablert løype helt fram til Iešjávri.

– En gjenåpning av barmarksløypa hadde vært veldig flott, og noe vi lenge har ventet på at noen skal ta tak i. I periodene som bommen er stengt må de besøkende ringe når de skal besøke oss, og vi må lose dem gjennom bommen. Dette er både tungvint og lite praktisk, klargjør Steinar Kristensen.

– Det som også er utfordrende for oss på fjellstua er at folk har en generell oppfatning at det ikke er mulig å besøke oss på Jotka i periodene der bommen er stengt, og da planlegger de som regel andre ting. Men med en åpen barmarksløype ville alt ha stilt seg annerledes.

Steinar Kristensen reagerer også på at hyttefolket i Jotka er utestengt i fra å besøke egne hytter i flere måneder hvert år, hytter som tross alt ligger ved asfaltert vei.

– Det er helt forkastelig og hindre folk å besøke hyttene sine. Dette kunne vært ordnet med litt velvilje, klargjør Kristensen.

Skaper hindringer for naturlig drift

– Slik det er nå blir drifta på fjellstua skadelidende og det er vanskelig å opprettholde kontinuerende drift. De som er imot å rydde opp i dette kan tenke seg om deres virksomhet hadde blitt stengt bak om bom, der man var avskåret fra markedet i lengre perioder hvert år. Det er selvsagt ingen som ønsker en slik situasjon, med det er hverdagen vår i månedsvis hver sesong, avslutter Steinar Kristensen.