Særlig hos kvinner som får små svulster, har man sett en stor endring. I løpet av den siste tiårsperioden har 20 prosent flere fått beholde brystet gjennom såkalt brystbevarende kirurgi. Det innebærer at man kun fjerner svulsten, ikke hele brystet.

En viktig grunn til at dette er mulig, er mer presis kirurgi.

Går man enda noen tiår tilbake, måtte de fleste fjerne hele brystet og vel så det. Mange fikk kroniske smerter, hevelser og problemer med å bevege arm og skulder.

– Forskning har løftet brystkreftbehandlingen til et helt nytt nivå. Å få brystkreft i dag betyr noe ganske annet enn før. De fysiske inngrepene er mindre, og kvinnene har færre plager i etterkant, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

Senskader

Etter operasjonen der svulsten fjernes, får pasienten strålebehandling. Dette gir minst like gode resultater for overlevelse og tilbakefall som når hele brystet fjernes, viser statistikken.

Mange får imidlertid senskader. Ifølge Brystkreftforeningen rammer kronisk tretthet/fatigue rundt 30 prosent av dem som overlever brystkreft. De opplever en varig trøtthet og lavt energinivå som søvn og hvile ikke hjelper mot. Det kan også gå ut over hukommelse og konsentrasjon.

På den andre siden betyr det å bevare brystet mye for selvfølelsen og den mentale helsen, påpeker Ross.

– Mer skreddersøm

I dag overlever ni av ti brystkreft, og det er mindre bivirkninger av behandlingen enn tidligere. Utviklingen er et resultat av masseundersøkelser, mer nøyaktig diagnostikk og bedre behandling.

– Kreftbehandlingen blir i økende grad skreddersydd for den enkelte pasient, og stadig flere får skånsom behandling som reduserer risikoen for senskader. Brystbevarende kirurgi er et eksempel på det, sier styreleder Astrid Langeby Kolbekk i Brystkreftforeningen.

– Trenger mer forskning

Fremdeles dør 600 kvinner av brystkreft hvert år. Andre lever med spredning, får tilbakefall og sliter med senskader.

– Fremtiden er fortsatt usikker for dem med de mest alvorlige formene for brystkreft. Vi trenger flere innovative og målrettede behandlinger, så flere kan få livet sitt tilbake, sier Kolbekk.

Østrogenmangel gir plager som kan vare lenge for dem som får antihormon-behandling. Hver femte pasient avslutter hormonbehandlingen for tidlig fordi plagene er så sterke, blant annet tørre slimhinner, nattesvette og hetetokter, ifølge foreningen.

Sløyfer for millioner

Hvert år i oktober bærer folk i mange land rosa sløyfe for å vise sin støtte til brystkreftrammede. Inntektene fra salget går til forskning. Designeren bak årets norske sløyfe er Cathrine Børter, kvinnen bak smykkemerket Pearl Octopuss.y.

− Jeg håper mammaen min vil bære sløyfen. Hun har hatt brystkreft, og heldigvis gikk det bra. Denne sløyfen er en hyllest til alle dem som er berørt av sykdommen, sier Cathrine Børter.

Sløyfen er besatt med perler og krystaller.

Gjennom 25 år har Rosa sløyfes støttespillere samlet inn over 465 millioner kroner til brystkreftforskning. Aksjonen er et samarbeid mellom Kreftforeningen og Brystkreftforeningen.