Og med en far som har styrt firmaet Jan Opgård AS, har anleggsdrift kommet inn med morsmelka. Allerede da hun var liten fikk hun interessen for store kjøretøy.
Ikke en dans på roser
– Alle var tvilende og ingen trodde på meg de gangene jeg pratet om at det var lastebilsjåfør jeg ville bli, men jeg fikk heldigvis mye støtte da alle skjønte at jeg faktisk mente alvor, sier Lone. For henne hadde det ikke så mye å si om hun ble gravemaskinfører eller lastebilsjåfør, men at det var noe innenfor anleggsbransjen var hun ikke i tvil om. – Jeg landet til slutt på tanken om å bli lastebilsjåfør. Etter to år på videregående, et 19 ukers kurs, og lappen i boks, startet endelig lærlingetiden for den ferske sjåføren. Lærlingetiden ble fullført i farens firma, men det var ikke fullt så lett som hun hadde sett for seg. – Det var mye oppturer og nedturer under lærlingetiden. Jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg hadde sittet i en lastebil før jeg begynte å kjøre selv. Det er ganske utrolig med tanke på hvor mange rundt meg i oppveksten som har kjørt lastebil. Jeg tok det som en selvfølge at det å kjøre lastebil er mye lettere enn man skal ha det til, forteller Johansen Opgård. Hun mener at en fin måte å lære på er av og prøve og feile. – Det er sånn jeg finner ut og lærer ting best.
Eneste jente
På Holmen Transport var Lone den eneste jenta, men hun har trivdes med det hun liker til tross for det. – Når man er jente i denne bransjen så forventer alle at man ikke skal få til alt, og det er litt trasig at det er sånn. Det følger vel med når man velger et mannsdominert yrke som en jente, påstår hun. Hun forklarer at det har skjedd at mannfolk prøver å ta arbeidet fra henne: – Det har vært tilfeller hvor andre har prøvd å ta arbeidet ut av hendene på meg, men ofte klarer jeg det kanskje bedre selv og har egne metoder på ting. Heldigvis så er det bare i starten. Når man har jobbet en liten stund innser de at en jente også kan gjøre «gutteting». Om guttene får til, så klarer vel jentene og. Videre fortsetter hun: – Jeg synes det er artig å vise at jeg også får til, og det er viktig å få fram at man ikke trenger å være så dømmende. Liker man arbeidet sitt blir man som oftest flinkere også. For det meste av tiden har det vært fint å være den eneste jenta, og jeg ble tatt godt vare på hos Holmen.Startet i ny jobb
Lone startet nylig i ny jobb hos Sundquist Anlegg i Kirkenes, hvor hun skal jobbe skift med to uker på og to uker av. – Jeg trives veldig med å jobbe borte. Når man er lastebilsjåfør så er man ganske mye borte uansett. Jeg har vært på jobb nå i to uker, fått flyttet to store hjullastere, to store sikteverk og det går mye i spesial transport så det er en del nye utfordringer, men jeg liker det. Det er veldig artig å kjenne på det og måtte tenke litt ekstra. Sundquist virker som en veldig bra arbeidsgiver. Lone sier at det helt klart er Scania som må være favoritten, men hos Sundquist kjører hun en Volvo. – Jeg kjører en Volvo nå og er veldig fornøyd med denne bilen til tross for at det er en Volvo. Det er jo Scania jeg liker best, men denne er faktisk veldig bra å kjøre, smiler hun fornøyd. Artikkelen fortsetter under bildet.
Liker utfordringer
22- åringen innrømmer at hun er glad i å utfordre seg selv, og vinteren er hennes kjørefelt. – Jeg husker at jeg i starten kunne bli veldig usikker på mine egne vurderinger om det skulle oppstå problemer, og jeg ringte ofte etter hjelp. Etter hvert som jeg har blitt bedre og lært ting, så har jeg også fått mye mer kontroll og kommet dit hvor jeg faktisk klarer å vurdere ting selv. Det er ikke bestandig lett og selvfølgelig kan man feilvurdere. Johansen Opgård mener det er mest utfordrende på vinteren og når man kjører over en fjellovergang: – Det er derfor jeg liker meg best på vinteren. Sommeren og naturen er så klart fin den og, man skal ikke legge skjul på det, smiler hun. Lone er det hun kaller for selv en «litt GPS-motstander». Hun liker å teste seg selv og prøve seg framover. – Jeg er litt sånn «GPS-motstander» og liker å teste meg selv, men har havnet på ville veier av og til på grunn av det. Det tar oftest ikke lang tid å få seg på rett vei igjen, heldigvis. Det er artig når man begynner å bli kjent, når man kan ruta Alta-Oslo i hodet. – Hva liker du best med yrket ditt?– Det er veldig gøy å kjøre lastebil fordi det er mye variasjon egentlig. Jeg vet aldri hvor dagen bringer meg, hvor jeg skal, eller hva som skal lastes og fraktes. Man kan komme på jobb å plutselig få beskjed om å kjøre til Stavanger. Da er det bare å pakke baggen og fræse av gårde. Det kan være alt fra 8-16 jobb og det kan være to uker borte, svarer hun.
– Sosialt
– Det er mange som tror det er ganske ensomt å kjøre lastebil dag inn og dag ut, men egentlig er det veldig sosialt til tross for at man som oftest kjører alene. Jeg prater i telefon stort sett hele tiden, enten det er med min mor, mine venner eller en kollega. Det eneste er vel i helgene når andre er ute og fester eller lignende, da kan det hende man føler seg litt utstøtt, sier den unge sjåføren.
– Jeg elsker norsk natur, og det jeg setter mest pris på er alt jeg får se og oppleve. I sommer kjørte jeg Norge nedover til Bergen. Over nasjonalfjellet var det altså så vanvittig mye fint. Og jeg vet at om jeg kjører der igjen så legger jeg merke til noe nytt som jeg ikke så sist gang, avslutter hun.
