Hva kan vi forvente i den spareplanen som Finnmarkssykehuset i nær fremtid skal legge frem, spør Øyvind Seljeseth i et leserinnlegg i Altaposten, og etterlyser en langsiktig tenkning basert på faktabasert informasjon om fylkets geografi og demografi. Godt spørsmål og en viktig etterlysning – langsiktig tenkning og faktabasert informasjon er selvsagt hovednøkkelen til et bærekraftig og fremtidsrettet helsetilbud i Finnmark. Problemet er jo bare at det er nettopp dette som har vært etterlyst i flere tiår allerede, uten at såkalt «ansvarlige» politikere – hverken på fylkesnivå eller nasjonalt – har vært villige til å få dette utredet. Tvert imot har man i alle disse årene ført en intens kamp for å forhindre at fakta om befolkningsutvikling, alders- og kjønnsfordeling, geografisk fordeling, fødselstall med mere skulle komme frem – alle disse faktaopplysningene som Øyvind etterlyser i innlegget sitt. Alt dette måtte man for enhver pris unngå å få dokumentert. Man hadde jo allerede bestemt seg… Fagfolk i helsetjenesten har i årevis nærmest stått i kø for å advare mot det som nå skjer i Finnmarkssykehuset – uten noen gang å bli lyttet til. Finnmark APs daværende leder Ingalill Olsen uttalte for eksempel til Altaposten i august 2015 at det var uaktuelt for Finnmark AP med en utredning av sykehusstrukturen. «Vi har ikke behov for faglige innspill, fordi dette er et rent politisk spørsmål. Det er ikke et spørsmål for fagfolk. Finnmark Ap har avgjort at det ikke skal være lokalsykehus i Alta», var hennes og partiets geniale plan for fremtidens helsevesen i fylket vårt. Som kjent med full støtte fra Høyre og SV – og utrolig nok velsignet av skiftende direktører og styrer både i Finnmarkssykehuset og Helse Nord. Resultatet av denne fullstendig ødeleggende kunnskapsvegringen har vi sett lenge. Et helseforetak i økonomisk ruin. Og prisen betaler vi nå. Nå handler det ikke lenger om et best mulig helsetilbud med likeverdige tjenester for folk i Finnmark – nå handler det utelukkende om nedskjæringer. Et desperat forsøk på å berge stumpene i et helseforetak på full fart og med stø kurs utfor stupet. En politisk og administrativ totalkollaps. Og så handler det selvfølgelig også om politisk prestisje. Så nå har de ansvarlige for dette absurde politiske teateret for lengst gått i dekning. Nå sitter de musestille. Tausheten er total. Forståelig nok – for hva skulle de i så fall si, når helseforetaket ifølge direktør Hope nå er i ferd med å bryte sammen…? At det var viktig for dem å hindre at relevant informasjon kom frem, fordi det da måtte ha ført til omfattende endringer i en for lengst utdatert og ikke bærekraftig sykehusstruktur? Det forstår jo alle – men det kan de naturligvis ikke innrømme. Etter åtte år med Bent Høie i Ernas Høyre-/FrP-regjering, og ikke minst de to–tre siste årene med Ingvill Kjerkol, hadde man kanskje en viss forventning til vår nye helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. Men hans uttalelse under besøket i Hammerfest og Alta nå nylig gir dessverre ingen grunn til optimisme for fremtidens helsetilbud i fylket vårt: «Jeg har tillit til at Helse Nord og Finnmarkssykehuset nå gjør de vurderingene som skal gjøres», var hans tafatte beskjed til Finnmarks befolkning. Så hans uttalelse om viktigheten av å lytte til fagfolkene – de som utgjør førstelinja i helsetjenesten og er nærmest pasientene – var visst likevel bare tomme ord…?
Magnar Leinan tar for seg situasjonen i Finnmarkssykehuset i dette leserinnlegget. Foto: Therese K. Munkvold
–⁠ Et helseforetak i økonomisk ruin. Og prisen betaler vi nå
– Nå handler det ikke lenger om et best mulig helsetilbud med likeverdige tjenester for folk i Finnmark – nå handler det utelukkende om nedskjæringer, skriver Magnar Leinan i dette leserinnlegget.