Med søknaden om lokal forvaltning av motorferdsel i Kautokeino, Alta, Karasjok og Tana kommune til Kommunal- og distriktsdepartementet følger det også en grunnlagsrapport utarbeidet av Rune Fjellheim as.

I søknaden nevnes også begreper som er fundamentalt for samisk kultur, og fundamentalt for å forstå samenes tradisjonelle, materielle og kulturelle grunnlag, som på samisk heter Meahcci.

«– Det er ikke bare et sted for økonomisk aktivitet, men også et levende landskap som har gitt, og fortsatt gir fysiske, åndelige og kulturelle ressurser til det samiske samfunnet», kan man blant annet lese av søknaden

Bakgrunn og begrunnelse

I søknaden skriver representanter fra de enkelte kommunene følgende:

«– Kommunene i indre Finnmark har en lang tradisjon for å tilrettelegge for motorferdsel basert på lokal sedvane og rettsoppfatning. Dette er en sentral del av vårt lokalsamfunns naturalhushold, der mange av våre innbyggere er selvforsynt med bær, fisk, kjøtt og fugl høstet i nærområdene. I dagens lovverk opplever vi betydelige utfordringer med å sikre våre innbyggeres tilgang til sine bruksområder. Lovens strenge reguleringer begrenser lokalsamfunnets muligheter til å utøve sin kultur og økonomiske selvberging på en tilfredsstillende måte».

Økt myndighet til kommunene

Nils Ole Skum (Kautokeino) har vært leder i styringsgruppa, og videre har Kjell Olav Guttorm (Karasjok), Ellen Kristina Saba (Tana, med Hartvik Hansen som vara) og Ole Steinar Østlyngen (Alta) deltatt i gruppa.

Østlyngen sier til Kronstadposten at formålet med forsøket om lokal forvaltning er å gi kommunene økt myndighet til selv å forvalte motorferdsel på en måte som bedre ivaretar de lokale behovene, samtidig som vi sikrer bærekraftig bruk av naturressursene. 

– Kan du gi noen eksempler på dette?
– Ja, sett fra vår kommune er det blant annet å tilrettelegg for at våre innbyggere kan ta i bruk ferdselsårer som allerede brukes av eksempelvis reindrifta. Dette vil vedlikeholde og styrke sterke innhøstingstradisjoner. En annen sak er at å gi kommunene større myndighet også vil redusere byråkratiet samt øke bolyst og motvirke fraflytting.

– Hvor lenge tenker man at en slik forsøksordning skal vare?
– Jeg har et håp om at dette skal bli et 3-5 årig prosjekt, og selvsagt at dette blir så vellykket at det blir permanent, sier Østlyngen.

– Før man får til en permanent ordning skal selvfølgelig forsøksordningen evalueres, da både ved hjelp av kvantitative og kvalitative metoder og kanskje også spørreundersøkelser blant lokalbefolkningen.

Av søknaden går det også fram at det er lagt opp til et tett samarbeid med miljømyndigheter, Sametinget, nabokommuner og ikke minst lokale brukerinteresser for å sikre en helhetlig og grundig gjennomføring av prosjektet med tilhørende evaluering. 

– Men søknaden er samisk relatert?
– Ja, den er nok det. Alta har også en stor samisk befolkning og det er det ikke så veldig stor forskjell på hvordan folk fra Alta, og eksempelvis Kautokeino, har drevet med høsting fra vidda. I eldre tiden brukte man hest, eller rein, for å komme seg til fiskevannene og multemyrene, mens man etter hvert tok traktor og 4-hjulinger i bruk. Og så er det også slik at Alta nå er den kommunen i Norge som har størst samisk vekst, kanskje etter Tromsø.

Kommunene må kunne regulere motorferdselen

Av grunnlagsrapporten kan man lese at forutsetning for at et slikt forsøk skal lykkes og være formålstjenlig er at kommunene i forsøksperioden gis faktisk adgang til å regulere motorferdselen i samsvar med lokal sedvane og rettsoppfatning. Dagens lovverk, og den foreslåtte nye motorferdselloven, ivaretar ikke de behov for lokal tilpasning som disse kommunene etterspør, står det blant annet. 

Til slutt kan man lese av grunnlagsrapporten at en forutsetning for et vellykket forsøk er at man faktisk tilrettelegger for at myndighet og ansvar for å ivareta nødvendige og kunnskapsbaserte natur- og miljøhensyn legges til kommunene i forsøket. 

«– I tillegg bør forsøket ha som hovedfokus å utvikle ubyråkratiske løsninger som understøtter brukerne av områdets behov. Dette må selvfølgelig også gjøres på en måte som ivaretar overordnet miljøhensyn, samtidig som det faktisk tilrettelegger for samisk tradisjonell høstingskultur».

Avslutningsvis sier Østlyngen at han har et godt håp om å få godkjent dette forsøket da det er fire kommuner som søker samlet. Samtidig poengterer han at det ikke vil bli fritt fram selv om dette blir godkjent.

– Det er kun snakk om å legge til rette for bruk at eksisterende kjørespor.