I Asle T. sitt sjette reisebrev skriver han følgende:

«I dag dro vi fra en landsby som var stengt med bom, det vil si at trafikken til og fra landsbyen er strengt kontrollert da den både er populær og det er trangt om plassen.

I dag var temperaturen bare 33 grader, men stigningene var de samme. Veiene var bratte ogsvingete og innimellom dårlig framkommelige på grunn av hull og steiner i veien. Men til en forandring steg vi bare oppover og oppover og endte på rundt 2000 meter med en temperatur 10 grader lavere enn nede i dalen. Det var behagelig med fjelluft.

Her drives storfe-drift, rideskoler og rekreasjon. En nasjonalpark med strenge regler – blant annet må vi ha tillatelser for å ta bilder! Det er mye å se og møte når en ferdes langt utenfor allfarvei i nær kontakt med de innfødte.

Vi kommer ikke bare inn på deres territorium, men vi kommer nesten inn i kjøkkenet. Lunsjen inntas på nettopp slike lokale restauranter hvor vi nærmest sitter ved kjøkkenbenken, eller på noen ris-sekker i gangen, mens mor lager nudler og ris til oss! 

Vi blir godt mottatt overalt, kinesere er imøtekommende, hyggelig og gjestfrie! Og ikke minst - her er kriminaliteten lav! Det er trygt overalt!»