Når Gerd Anita Søderholm (69) og Are Suhr (68) har bestemt seg for å selge eiendommen i Borrasveien i Tverrelvdalen er det ikke med lett hjerte. Men det er en tid for alt, og nå åpner det seg en mulighet for andre å skaffe seg en av Altas flotteste eiendommer.

Stedet bærer preg av at alt er nøye planlagt, og når man kommer på besøk er det et romslig gårdstun med flere bygg man blir møtt av. På gården er det, foruten boligen på over 140 m², hundepensjonat, kontor og butikk samt kattepensjonat, grillstue og et eget hundehus. Skjønt hundehus, det er nok ikke slik folk flest forbinder med størrelse og standard på et hundehus.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Ble dyrt da FeFo ble grunneier

Da ekteparet startet opp med hundepensjonat, senere også kattepensjonat, søke de om tre mål tomt. Men fikk syv mål til disposisjon.

– Det var også slik at vi ønsket å komme i gang snarest mulig med drifta, men på grunn av skifte fra Statskog til Finnmarkseiendommen ble det hele litt forsinket. Så langt var det greit, men det var litt surt å også få en prisstigning på ca. en halv million kroner.– Det er nå 15 år siden vi bygde her, og alle bygninger er satt opp av byggefirma Arne Rasmussen as. På samtlige bygninger var det noen av de ansatte som gikk opp til fagbrev, forklarer Are, og legger til at det er gjort et meget godt handverk med bygningsmassen på gården. 

Ekteparet Søderholm/Suhr åpnet hundepensjonatet samme dag som de selv tok eiendommen i bruk. Mens Are holdt seg mer i bakgrunn var det fru Gerd som drev 
pensjonatet.

– Det ble en livsstil, men etter hvert som vi ble eldre tok dette for mye tid. Vi hadde sjelden fri. Etter først å ha langt ned kattepensjonatet ble drifta med hundepensjonatet lagt ned i 2019. 

Eiendom på syv mål

Eiendommen som ekteparet nå skal selge er på syv mål, og det foreligger en takst på 9,5 mill kr.

– Vi ønsker selv å finne en kjøper, og deretter ordne papirene via megler. Det ligger ingen klausuler på hvem vi kan selge til, det kan vi gjøre til hvem som helst. De nye eierne behøver heller ikke å begynne med hundepensjonat, selv om alt ligger til rette for det, forklarer Are.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Fantastisk sted

– Dette er jo «once-in-a-lifetime»- plass, og helt klart en mulighet som man bare får en gang i livet. Folk som kommer hit er overrasket hvor flott det er her, og det til alle årstider, men kanskje spesielt på sommeren.

– Her er flotte turområder rett utenfor stuedøra, og det er bare å starte rett ut i terrenget. Det er turstier på sommeren og skiløyper på vinteren. Området er helt unikt for de som er glade i naturen. Jeg klyper meg ofte i armen og tenker at det var ganske utrolig at vi fikk lov til å bygge på dette fantastiske stedet, sier Are.

– Vil dere angre på at dere selger?
– Vi tror ikke det, en gang må man ta en beslutning. Nå kan andre overta, og lage sitt favorittsted ut av dette. Vi skal flytte og bo mere sentralt, men foreløpig har vi ikke 
funnet noe som passer for oss, forklarer Gerd.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Da det ble planlagt et boligfelt ovenfor Sætrum, som imidlertid senere ble skrinlagt, fant ekteparet ut at de like godt kunne legge ned 
drifta.

– Da fordi vi vurderte at det ville bli utfordrende å drive hundepensjonat inntil et boligfelt. 

– Vi nådde et metningspunkt

– Selv om man tar hensyn er det dyr det handler om, og det blir et større press å drive hundepensjonat når det kommer mer folk til området. Vi hadde også nådd et metningspunkt etter å ha holdt på med dette i elleve år.

– Det var også slik at om vi skulle reise bort, måtte vi leie inn folk til å ta seg av drifta, noe som selvsagt ikke var helt rimelig, og vi måtte finne andre løsninger som å legge 
ferien til stille perioder.

– Hvem vil være den perfekte kjøper?
– For oss er det ikke så viktige hvem som kjøper, men om det er noen innenfor reiseliv vil stedet passe perfekt. Men kanskje også for en kunstner som skal jobbe i fred og 
kanskje lage seg et atelier. Eller noen som driver med eksempelvis hester. 
Her er mange muligheter, forklarer ekteparet.

Selv om Gerd og Are er pensjonister i dag er de fortsatt interessert i jakt og vil derfor ikke kvitte seg med egne hunder når de flytter fra Borrasveien. – Nei, så gammel er vi ikke. Dette blir spennende både for oss som flytter ut, og for de som skal overta her, helt klart.

Ingen klager fra naboer

Til slutt tar vi med at ekteparet skryter av hvor fantastiske naboer de har hatt i Borrasveien.

– Vi har aldri fått klager på at hundene har bjeffet og uroet naboene. Men en gang jeg møtte nabo Ulf Bakken spurte jeg om han ble forstyrret av bjeffing og uling fra 
hundene hos oss. Det hadde han ikke, og svaret han ga meg var helt konge, og kom selvsagt på ekte daladialekt. «Æ har nu ikke hørt etter heller», sa han, skratter Gerd og Are før dem ønsker eventuelle kjøpelystne velkommen til å ta kontakt.