Kjell Kolbeinsen (til høyre) har påvirket Tromsø Forskningsstiftelse til å starte arbeidet med forskning på læstadianismen i landsdelen. Til venstre historiker Rolf Inge Larsen. Foto: Håkon Nilsen

Bok om læstadianismens tilstedeværelse i Nord-Norge: – Mer omfattende enn først tenkt

Det er nå litt over ett år siden vi hadde en sak i Kronstadposten på at tre forskere på Norges Arktiske Universitet (UiT) i Tromsø var i gang med et bokprosjekt om læstadianismens tilstedeværelse i Norge. Da fra slutten av 1840-tallet og fram mot vår tid.


Formålet med å skrive denne historien var å se på hvordan læstadianismen hadde påvirket samfunnet i Nord-Norge, der noen forskere tidligere har hevdet at læstadianismen kanskje har vært den viktigste kulturimpulsen i landsdelen. Da kanskje også større enn arbeiderbevegelsen.

Historiker Rolf Inge Larsen, som jobber med prosjektet sammen med Roald E. Kristiansen og Bengt-Ove Andreassen, bekrefter at arbeidet går sin gang, og at de er i rute i forhold til utgivelse våren 2022.

Ferdig manus til høsten

– Vi skal levere fra oss ferdig manus til høsten, i september/oktober. Hele bokprosjektet er ferdig finansiert, også oversettelse til samisk, kvensk og engelsk. Dette er vi veldig godt fornøyd med, der både Universitetet og fylkeskommunen har bidratt.

– Grunnen til at man nå ønsker å komme ut med en bok om læstadianismen i Norge, er at dette er kulturhistorien til veldig mange i Nord-Norge. Samtidig er dette noe av det som har hatt mest påvirkning på Nord-Norge gjennom tidene. Det er det liten tvil om, og dette er noe av det som har hatt mest påvirkning på oss «nordlendinger» til at vi har blitt det vil faktisk er, sier historiker Rolf Inge Larsen.

Alta har glidd under radaren

Mye av det nye som vil komme fram i boka handler egentlig om at forfattergruppen har fått tak i flere kilder til det gamle materialet.

– Det har ikke vært mye nytt siden 1950-tallet, og nå handler det om å se hele Nord-Norge under ett, og beskrive de ulike retningene innenfor læstadianismen i landsdelen. Dette betyr også at fokuset rundt Alta kommer mye tydeligere fram enn det som har vært i tidligere presentasjoner. Alta har ofte glidd under radaren, og det forsøker vi nå å endre på, sier historikeren.

Viktig kulturarv

Styremedlem i Tromsø Forskningsstiftelse, Kjell Kolbeinsen, mente at det var viktig å finne ut og dokumentere hvordan læstadianismen påvirket utviklingen kulturelt og samfunnsmessig. Da også i det samiske og i det kvenske miljøet.

– Dette er en viktig del av kulturarven vår, og derfor er det viktig å belyse dette skikkelig. Det er interessant å se, også hvordan dette har påvirket kulturarven i moderne tid, sier Kolbeinsen.

– Hvordan har det vært å jobbe med dette stoffet?
– Det har vært kjempespennende, og vi koser oss med den jobben vi holder på med. Men vi klarer ikke å behandle alt materialet som nå har blitt tilgjengelig, men det viktigste er med, og vi har nå fått en tidsfrist som vi må forholde oss til, svarer Rolf Inge.

Dette blir en diger bok på ca. 500 sider i format 17 x 24 cm, hardcover og rikt illustrert.

– Det vil bli den første helhetlige fremstillingen av læstadianismens historie i Norge. Boka blir derfor viktig og den retter seg mot et bredt publikum, uttaler Markus Bøhn hos utgiver Orkana forlag as.

Da vi snakket med Larsen for ett år siden håpet han på utgivelse av boka denne våren. Men arbeidet har vært mer omfattende enn forfattergruppen i utgangspunktet klarte å se for seg.

– Det har vært litt treghet i forhold til det nye kildematerialet, samtidig med reiserestriksjonene som vi ble pålagt rundt koronaen. Det har ikke vært like enkelt å reise for å besøke våre kilder, avslutter Rolf Inge

Debatt