Alta kommune har i tillegg vært heldig og berget seg på stor skatteinngang og større utbetalinger fra Havbruksfondet enn beregnet. Dette bekreftes også av dagens kommunedirektør, Oddvar Konst.

– Krisen har på denne måten ikke vært stor nok til at det har vært nødvendig å gjøre større tiltak.

– Om vi går 15-20 år tilbake i tid var merforbruket på helse også der, og det har ikke blitt gjort nok for å komme dette i møte. Men nå er summene blitt veldig store, og vi snakker om 100-150 mill. kr. i merbehov. Dette må vi klare å snu, for slik vi driver når er dette ikke økonomisk bærekraftig. Da innenfor noen tjenesteområder, klargjør Konst.

– Er det slik at dersom vi ikke tar grep, havner kommunen på Robek-lista?
– Ikke umiddelbart, vi har fortsatt et disposisjonsfond på 75 mill. kr. etter oppgjøret i 2023. Men fortsetter vi drifta som nå, vil disposisjonsfondet tømmes innen utgangen av 2024. Uansett må Alta kommune i budsjettet for 2025 vise at vi har satt i gang troverdige tiltak for å endre drifta slik at det blir pluss i regnskapet. Gjør vi ikke det vil vi ikke få budsjettet godkjent av Statsforvalteren.

Ifølge kommunedirektøren vil Alta kommune kunne havne på Robek-lista om to år, men slik situasjonen er nå har kommunen ennå mulighet til å unngå dette med å ta ned kostnader og skyve på investeringer.

Konsulent i formannskapet

I april hadde Alta kommune besøk av konsulent Håvar Moe fra KS Konsulent, et selskap som er eid av Kommunenes Sentralforbund (KS). I KS Konsulent jobbr det økonomer som er spesialister på kommunal økonomi. Konsulent Håvar Moe er godt kjent med kommuneøkonomien i Norge og inntektssystemet til Staten, og kan sammenligne hvordan de forskjellige kommunene driver, og ser enkelt hvilke kommuner som er begunstiget i inntektssystemet og hvordan midlene brukes.

For høyt forbruk

Alta kommune kommer fordelaktig ut av Statens inntektssystem, men bruker opp alt kommunen får overført av midler, og litt til. Enkelt sagt er forbruket i Alta kommune for høyt, sammenlignet med tilsvarende kommuner. Da i forhold til helsetjenester, skoledrift osv.

– Har Alta kommune gjort seg for avhengig av Havbruksfondet?
– Innledningsvis var det slik at når auksjonene og Havbruksfondet kom antok kommunen at dette var engangspenger, og noe man ikke budsjetterte med. Etter hvert har dette blitt en ordning som har etablert seg, og kommunene kan i større grad budsjetter med disse midlene, sier Konst. Han legger til at slik ordningen er nå får kommunene en fast produksjonsavgift hvert år, mens auksjon av nye konsesjoner skjer annen hvert år, og er en mer variabel inntekt. 

– Det vi vet er at vi har en fast sum fra produksjonsavgiften på ca. 18 mill. kr. i inneværende år, som vi kan budsjettere med hvert år, og så kommer midler fra auksjonene annen hvert år.

Forventet merforbruk på 112 mill. kr.

– Dersom vi legger kvartalsrapporten for første kvartal i år til grunn rapporterer tjenesteområdene om et forventet merforbruk på 112 mill. kr. Derfor kan vi ikke fortsette som om ingen ting har skjedd. Bremsene er satt på. Vi har gjort noe med nyansettelser, og vi gjør endringer innenfor tjenesteområdene på innkjøp for å bremse forbruket.

Det som også meldes i kvartalsrapporten er det dimensjonerende grunnlaget for neste år, og administrasjon jobber nå med forslag til budsjett for 2025. Omstillingsbehovet til Alta kommune ligger et sted mellom 100 og 150 mill. kr.

– Hvor ligger de største utfordringene?
– De største utfordringene og summene som det kan spares på er innenfor helse, det vil si pleie og omsorg, og det er også der vi har mest å hente når det sammenlignes med andre tilsvarende kommuner, klargjør kommunedirektøren. 

Men så er det også slik at det også innen pleie og omsorg at det største utgiftsbehovet kommer fremover, bl.a. som følge av at vi blir flere eldre i Alta.

– Det er klart at når vil skal endre måten vi driver på med opp mot 150 mill. kr, vil innbyggerne og næringsliv merke dette. Noe annet er helt umulig. Vi er blitt godt vant i Alta med gode tilbud, men nå må noe av dette tas ned. 

Strukturer viktig

Oddvar Konst er klar på at kommunen må endre måten det drives på, og i den forbindelse er strukturer viktig, både innenfor helse, oppvekst og innenfor teknisk.

– Nivået på tjenestene er viktig, men uansett kommer dette til å merkes. Vi har veldig mange gamle kommunale bygg, spesielt innenfor skole og barnehage. På helse har vi bygd opp, men også der må vi i større grad samle tjenestetilbudene, og i sum må vi gjøre endringer på flere områder.

– Fått signaler fra politikerne?
– Det er nok mange ønsker fra politisk nivå om hvordan ting skal gjøres, og hvor man skal ta nedtak. Men dette er ikke noen «kvikk-fiks», vi må gjennomgå alt vi driver på med for å kunne nå målene. Det er jeg sikker på at vi skal klare. Vi skal også kunne tilby gode tjenester i Alta fremover, men administrasjon og kommunedirektøren er pliktig å fremme et budsjett og en økonomiplan i balanse med troverdige tiltak som vi har tro på er gjennomførbar.

Kommunedirektøren er forberedt på at situasjonen vil medføre diskusjon utover høsten, samtidig som også klar på at dette er så enkelt at om administrasjon og kommunedirektøren ikke legger fram et budsjett i balanse, gjør ikke administrasjon jobben sin.

– Klart det er alvorlig når drifta skal endres med stå store summer, det må merkes.

Må jobbe smartere

– Dette er en stor utfordring fordi man må si nei til mye. Både innbyggere og næringsliv ønsker gode tjenester, samtidig er det også ansatte og avdelinger som ønsker å gi ut et best mulig tilbud. Det handler også om faglig utvikling og prosjekter som kommer fra regionalt og nasjonalt hold. Alt handler om å bygge på, mens vi må ta ned og jobbe smartere.

Oddvar Konst sier videre at for å lykkes, er man helt avhengig av å få politiske vedtak som backer akkurat dette. Han er også klar på at dersom man klarer å legge om, som er nødvendig, vil kommunen komme i mål med arbeidet. 

– Men det vil ta tid å endre strukturer. Vi må få færre og større skoler, og vi er nødt til å få færre og større barnehager. Dette er signaler jeg har sendt ut både i formannskapet og kommunestyret. 

Noe må skyves ut i tid

– Men det vil ta tid å få gjort endringer og en del prosjekter må skyves ut i tid, eksempelvis er flerbrukskaia (cruisekaia, red.anm.) flyttet til slutten av perioden (2027-2029), og samtidig er det hensiktsmessig å skyve andre byggetrinn på Alta omsorgssenter også ut i tid fordi andre ting må prioriteres i mellomtiden. 

Kommunedirektør Oddvar Konst tar også med at det kommunen nå skal investere i må gi gevinster på drifta.

– Som færre og større skoler gjør i forhold til små og lite hensiktsmessige bygg som vi har flere av i dag. Det samme er tilfelle innenfor barnehager og helse, avslutter Konst.