Administrasjons innstilling kan lese nederst i artikkelen.

Da sektoren gjorde en opptelling 10. april i år var det 14 ledige stillinger i de kommunale barnehagene. Barnehagefaglig ansvarlig i Alta kommune, Nina Sørensen, hadde fått i oppgave å begrunne administrasjonens innstilling overfor politikerne. 

– Først vil jeg si at grunn til at vi sitter her i dag er at det fra nytt barnehageår vil være 84 barn som vil få beskjed om at de ikke vil få plass hos oss. Det ønsker jeg at dere tar inn over dere i forhold til denne saken. I august kan det hende vi må lage oss en prioriteringsliste for hvem vi skal ringe til for å si at de ikke får barnehageplass likevel. Hvis det stemmer at det er like mange ledige stillinger i private barnehager vil det bli 168 store barn og 84 små som står uten barnehageplass fra høsten, sa barnehagefaglig ansvarlig i Alta kommune, Nina Sørensen, da hun la frem administrasjons vurdering av saksfremlegget og la til:

– Alvorlighetsgraden av dette er for meg rystende og også det at vi må komme hit i dag for å be om ekstra penger, men vi vet også at om disse foreldrene ikke kommer seg på jobb vil det også bli en kostnad for kommunen.

Sørensen la til at administrasjon skal reise ned til Oslo for å diskutere bemanningsutfordringene med kunnskapsministeren. 

Ville senke kravene

Claus Jørstad i Alta FrP ba etter gjennomgangen fra Sørensen om ordet. Han frykter at prøveprosjektet blir en permanent løsning, dersom politikerne går for administrasjonens innstilling.

– Jeg tror at dette blir et permanent løsning. Jeg skjønner frustrasjon og som du selv sier er dette ikke et Alta-fenomen. Det er slik nær sagt over hele landet og handler om både ambisjonsnivå, karriere og lønn. Dette er med andre ord et nasjonalt problem og et samfunnsdilemma. Jeg tror ikke vi ser en annen løsning en å trykke på overfor departementet og regjeringen.

– Jeg tror vi må senke kravene for ansettelser og er livredd for konsekvensen av dette vedtaket. Jeg tror vi da soper opp ansatte fra private barnehager over i de kommunale, og da er vi like langt. Da forflytter vi bare problemet og må stenge private barnehager, I utgangspunktet er jeg negativ til saken slik den står nå, selv om jeg setter pris på at administrasjonen prøver å tenke nytt.

Hovedutvalgsleder Håkegård Pedersen kom med replikk til Jørstads utspill. Hun lurte på om Jørstad ville senke ansettelseskravene så mye at barnehagen til slutt bare ble en tilsynsplass.

– Det er et helt hav av forskjell på oppbevaringsplass og masse pedagogisk tilbud. Konsekvensen av at vi ikke har folk nok på jobb i barnehagene, er at foreldre ikke kommer seg på jobb. Jeg tror foreldrene setter pris på at de har en plass som de kan sende ungene til, og så tror jeg de stoler på at de ansatte tar godt vare på barnet uavhengig av utdanning. 

Frykter at kommunen vil bryte barnehageloven

Morten Simensen Haldorsen i Arbeiderpartiet tok til ordet for å si at han er glad for at administrasjonen skal løfte utfordringene videre opp mot departementet.

– Det er fint at det arbeides langsiktig, men vi trenger en løsning allerede til høsten, hvis ikke bryter vi barnehageloven. Barnehage er det første steget i utdanningsløpet til ungene og får å levere et godt nok barnefaglig opplegg trenger vi nok pedagoger. Det å kunne fange opp utfordringer tidligst mulig, vil gjøre det bedre for det enkelte barnet i fremtiden. Dette er en vanskelig sak for kommunen med tanke på økonomi og skille mellom offentlig og private barnehager. Vi er nødt til å ta noen grep og det skulle vi gjort for lenge siden.

– Mener du at alle må ha pedagogisk utdannelse for å arbeide med barn? Ville Claus Jørstad vite. 

– Vi må følge den normen som er satt for pedagogtetthet i barnehagen. Hvis ikke bryter vi loven. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tonje Nerdal berømmet administrasjonen for at de i saksfremlegget hadde valgt å tenke litt utenfor boksen.

– Vi står i spagaten om vi ikke kan tilby ungene plass i barnehage fra høsten. Det som bekymrer meg er at de ansatte i de private vil gå over til de kommunale med dette vedtaket, og da vil vi uansett mangle plass i de private barnehagene på grunn av manglende bemanning. Om en privat barnehage stenger ned vil ikke den være oppe å gå igjen når dette prøve prosjektet er over og det gjør meg litt skeptisk.

Svein Svendsen i Konservativt støttet Nerdal i mye av det hun påpekte, og trakk i tillegg frem at innstillingen vil føre til en lukrativ ordning for de kommunale.

– Da risikerer vi at vi står uten private barnehager på kort tid.

– Hva er barnets beste i dette?

Monica Skrindo Sedahl i SV fastslo at kommunen er barnehagemyndighet for både de private og de kommunale barnehagene. Også hun berømmet administrasjonen for å tenke utenfor boksen, men påpekte at det ikke er noen «quick fix» på problemet.

– I undersøkelsen som Sørensen la frem, kommer det frem at 81% av de spurte som tidligere har arbeidet i kommunal barnehage trekker frem høyere lønn, bedre arbeidsforhold og lavere arbeidsbelastning som faktorer for at de har sluttet. Vi vet ikke om disse kommer tilbake, selv med dette prøveprosjektet. Ingen barn skal forskjellsbehandles. Hva er barnets beste om vi går for dette? Hva med de barna i de små private barnehagene, hvor de ansatte allerede har kniven på strupen med tanke på bemanningssituasjonen. 

– Saken er, jeg må være ærlig, de menneskene vi trenger må vi ta fra noen, men jeg ønsker aller minst å ta fra de private barnehagene. Vi kommer ikke til å tømme de private barnehagene for folk. Noen sier vi kommer til å tømme butikkene våre for ansatte. Det tror jeg ikke, men en plass må vi hente folk fra for krybba er tom. 
Jeg har ikke prestisje i at akkurat denne saken skal gå gjennom, men derimot at alle foreldrene skal få barnehageplass til sine barn. Vi har nok pedagoger til å gjennomføre dette prøveprosjektet fordi vi for noen år siden sa at vi skulle ha to pedagoger per avdeling. Kreativiteten kan sikkert være stor, men det er her vi står, det er de rene faktaene. August kommer fort og da er det situasjonen enda mer alvorlig, svarte Sørensen til politikerne.

Bekymret for konsekvensene og økonomien

Også Jeanette Kristiansen i Venstre utrykte bekymring for vektingen mellom de kommunale og de private barnehagene. 

– Alle mangler folk. Dette er ikke et kommunalt, men et nasjonalt problem. Jeg berømmer at administrasjon kommer med et konkret forslag, men jeg ser bekymringsfullt på det økonomiske aspektet av dette. En annen ting, jeg skal ikke på noen måte si at disse tallene er 100% kvalitetsikre, men jeg kom grovt regnet til at dette tiltaket vil koste kommunen 30-40 millioner kroner, sa hun og la til:

– Jeg helt enig i at vi må gi lønn etter arbeid. Barnehageyrket har et ufortjent dårlig rykte på seg å være, Vi sender det kjæreste vi eier til barnehagene og da må det selvsagt være pedagoger der. Jeg skulle ønske meg enda litt mer utredning i forhold til konsekvenser ved forslaget. Jeg synes dette er kjempe skummelt å skulle vurdere, da det vil kunne gi enorme konsekvenser. Dette er helt klart er noe som brenner og vi må gjøre noe, men ingen har svaret på hva vi burde gjøre. Dette er veldig, veldig vanskelig og jeg håper at vi kan lande på noe. Det konkrete forslaget som ligger på bordet akkurat nå kan jeg ikke stille meg bak med bakgrunn i for lite kunnskap og utredning.

Lærere må gå hjem fra jobb

Høyres representant i hovedutvalget, Tor Erland Nilsen, påpekte at det ble etterspurt bedre lønn blant de ansatte i barnehagene. Han ønsket at man skulle se på hvordan man kunne klare å heve lønningene, både i de kommunale og i de private barnehagene. 

– Det er ikke tvil om at det er en krise i barnehagene, man kan si at den er nasjonal, men den er også lokal. Det er nok mange arbeidsgiverne som ikke kommer til å bli blid dersom man må stenge barnehager. De ansatte i barnehagene står på og gjør en veldig godt jobb. Ja, vi er arbeidsgiver, men vi skal også legge til rette for innbyggerne våre.

Vi i Høyre er veldig glad for at administrasjon tenker nytt, men vi er også bekymret for at man ikke får de private barnehagene med på en løsning. Konsekvensen er at man får en dragning fra de private over i de kommunale, og hva skjer da? I verste fall går de private barnehagene konkurs. Vi er opptatt av en løsning som både kommunale og private kan enes om. Det har vært suksessfaktoren så langt, slik jeg opplever dette. Men vi sliter som sagt litt med å være med på dette forslaget.

– Jeg må få gi en liten kommentar i forhold til det vi nå diskuterer. Konsekvensen er at vi også vil miste i skole. Vi har allerede i dag lærere som må gå hjem fra jobb fordi avdelinger i barnehagene må stenge. Kanskje folk flytter fra kommunen. Noe må vi få til. Det er ikke dermed sagt at vi tømmer enkelte barnehager for folk, men håpet er at mange der ute kanskje vil lukte på det å arbeide i barnehage igjen, klargjorde rådgiver Tove Kristensen Knudsen overfor politikerne.

Utsatte vedtak i saken

Etter nærmere en og en halv times debatt om saken, la hovedutvalgsleder Anita Håkegård Pedersen frem et forslag om utsettelse av saken.

Forslaget til vedtaket fra posisjon ble etter et gruppemøte omforent, og lyder som følger: 

• I påvente av videre partipolitisk behandling realitetsbehandles ikke saken. 
• Administrasjonen fremlegger tilleggsinformasjon til saksfremlegget før behandlingen i førstkommende formannskapsmøte og kommunestyremøte som ble etterspurt i HOKI, herunder økonomi, tariffavtale, og forholdet mellom offentlige og private barnehager. 

Administrasjonens innstilling:

• Alta kommune vedtar en prøveordning der ansatte som jobber i 100 % fast eller 100 % vikariat på avdelinger i kommunale barnehager får tilbud om 80 % stilling med 100 % lønn.
• Dette er et prosjekt som vil gjelde i to år. Ordningen skal evalueres våren 2026, for å se om det har gitt den gevinsten sektoren trenger for å rekruttere ansatte og gi våre innbyggerne et stabilt barnehagetilbud, samt få ned sykefraværet i våre kommunale barnehager. Dersom ikke forsøket gir tilfredsstillende resultat, vil normal arbeidstid og avlønning bli gjeninnført.
• Ordningen finansieres innenfor eget budsjett året 2024, samt innarbeides i egen budsjettramme i 2025/2026.