Gabo har en fallhøyde på 3,65 meter og en lengde på rundt 200 meter. «Det er mange fortellinger om Gabokjærringa, om overtro, trolldom, trolske og overnaturlige ting – altså noe magisk», skriver Heitmann.
Halvard Heitmann var ikke kjent for å fare med usannheter, og undersøkte derfor alltid sine kilder grundig. I boken hans hører vi også om Hugo Knudsen (1908-1993) fra Raipas. Hugo var en erfaren Sautso-fisker, der de fleste turene var på isfiske. Fisket startet allerede 15. april i gamle dager. Hugo Knudsen forteller også at Gabokjærringa gikk under navnet Gamle Mor i Gabo for riktig lenge siden. Hun styrte fisket i Sautso, og rundt Gabokjærringa var det alltid åpent vann selv om hele Sautso var tilfrosset. Dette ble sett på som et merkelig fenomen. Fra gammelt av fortelles det at man måtte gi Gabokjærringa tobakk eller en dram når man dro opp til Sautso for å fiske, for da hadde man hell med seg og fikk gode fangster. I dag drar gjerne også fiskerne fra Sandia opp til Gabo i pausen mellomfiskedøgnene på sightseeing. For å holde gamle tradisjoner i hevd, ofres det også litt til Gabokjærringa. Dette selv om man ikke fisker i Sautso.
Hvor er Gabokjærringa?
Undertegnede har vært ved Gabofossen mange ganger, og med forskjelligeguider. Få kan med sikkerhet fortelle hvor Gabokjærringa er. Noen peker opp i fjellsiden over Sautovannet og mener at det er Gabokjærringa, mens andre forteller om
en stein i elva. Men nå skal Kronstadposten avsløre hvor den riktige Gabokjærringa er, slik at det ikke er noen tvil om dette for ettertiden.