Den ultimate fornekteren Mars snøen kom tidlig i år. De våte store snøkrystallene som viser at mildere luft er på tur. Slik har det vært de siste 10 – 15 år. Korte, men harde vintre. Lengre vår og høst. Og somre som er hurtige, men varme. Klimaendringene sees godt her oppe på Norges øverste hylle, og viser at moder jord til alt hell er levende og i bevegelse. Den tusenårige historien lever med andre ord videre.
Det er harde fakta vi mennesker er alt for små til å gjøre noe med. Jeg tror vi skal være glade for akkurat det. Så fylt med egoisme vår felles klode er blitt ville jordkontroll med spake aldri kunne blitt rettferdig. Jeg vet denne siden beveger seg helt ute på kantene og i mange miljøer defineres som den ultimate klimafornekteren. Det kan jeg leve med, selv om jeg mener dette ryktet er både ufortjent og feilvisende. Gjennom snart fem år har jeg aldri sendt ut en eneste post som fornekter klimatiske endringer. Men, jeg står inne for at jeg har ment og fortsatt vil mene at verktøykassen som brukes mangler både fastnøkler, flatjern og riktig dimensjon. Elektrifiseringen av moder jord er kardinalfeilen og viser meg kun blodrød egoisme.
Særlig den vestlige verden er livredde for å miste hver eneste distanse som benyttes til å skaffe unødvendig konsum, brekke i vår tids reisevaner og tukle med vekslingsøkonomien som brukes til å bygge globale økonomiske maktkonsentrasjoner.
De ødeleggende vanene som nye grønne reformer skal beskytte og dermed fortsette å fylle havsystemene, marka og ferskvannet med mengder av gift og avfall. At jeg sloss for naturen min er sånn sett ikke en klimafiendtlig handling.
Det er en rettferdiggjørende kamp fordi tar man vare på naturen og nærområdet flyttes fokus vekk fra «grønn» feilvareindustri. Min kamp er altså mot distansene.
Jeg mener vi kan redusere konsumferdsel, vi kan energi effektivisere samfunnet mangegangen og vi kan slutte å kaste fult brukbart materiell. Istedenfor å ødelegge det som skaffer oss mat, vann og ly kan vi bruke kompetansen vår til å ta vare på. Det kunne uten flere inngrep blitt den norske modellen.
En modell «vanlige folk», «folk flest» og «de på golvet» uten særlig tvil kunne forstått. Det var alt for i dag.
Ha en fin dag der ute i Norges land.
