Nye ansiennitetsregler
-
Lærere og barnehagelærere har en lønnstabell hvor man får et lønnshopp etter 6, 8, 10 og 16 års ansiennitet.
-
Når en ny lærer eller barnehagelærer blir ansatt, er det regler for hvor mye av den tidligere arbeidserfaringen som skal telle med når den nyansatte plasseres i lønnstabellen.
-
Tidligere telte ikke yrkeserfaring fra privat virksomhet, så sant det ikke hadde vært arbeid som var relevant for en lærerstilling.
-
Men i 2022 ble reglene endret i hovedtariffavtalen. Nå teller all tidligere yrkeserfaring i både offentlig og privat virksomhet med i ansienniteten når en lærer eller barnehagelærer blir ansatt.
-
For noen som har hatt en jobb i privat sektor før de gikk inn i læreryrket, får denne endringen store utslag. Ved ansettelse blir de automatisk plassert høyere i lønnsstigen fordi de får lengre ansiennitet.
-
Det kan utgjøre en lønnsforskjell på over 100.000 kroner.
(Kilde: Utdanningsnytt.no)
Saken fikk også hovedutvalgsleder for oppvekst, kultur og integrering, Anita Håkegård Pedersen, med seg.
– I mine øyne er dette bare arbeid og frustrasjon for alle, sier Pedersen og utdyper: – I tillegg mister rektorer verdifull arbeidskraft, for slik jeg har forstått det kan man ikke søke på den samme skolen på nytt, og hvilken arbeidsgiverpolitikk er nå det da?
– Hovedtariffavtalen som trådte i kraft 01.05 2022 ble vedtatt av alle arbeidstakerorganisasjoner unntatt de tre forbundene Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Norsk Lektorlag. Disse var i streik på det tidspunktet. Den vedtatte hovedtariffavtalen har konsekvenser for alle ansatte innenfor kommunal sektor i Norge, sier hun.
For lærerne ved Aronnes skole, ansatt før tariffavtalen ble en realitet, vil dette bety at de ikke får den samme praksisvurderingen og heller ikke høyere ansiennitet som en lærer som blir ansatt etter avtalens implementering.
– Dette blir en slags «stollek», for først må læreren si opp stillingen, søke på en ny jobb et annet sted og få vurdert ny arbeidsansiennitet og kunne stige i lønn, forklarer Håkegård Pedersen. Jeg kan ikke tenke meg at dette har vært vurdert som formålstjenlig.
Uheldig i praksis
Selv om tariffavtalen er et effektivt rekrutteringsverktøy, mener Pedersen det har uheldige konsekvenser i praksis.
– Vi har for få lærere i Alta, og vi må ta vare på de vi har. Lærere og barnehagelærere balanserer på en knivsegg både når det gjelder rekruttering og stabilisering. Dette grepet er for så vidt et fint rekrutteringsverktøy, men vi må også beholde de ansatte vi allerede har. Slik dette slår ut blir det kun merarbeid, frustrasjon og i verste fall tap av verdifull arbeidskraft. Det er vel kun et fåtall av kommune-Norge som har tatt høyde for.
Pedersen peker på at dette ikke minst påvirker barna negativt.
– For ungene blir det ikke minst en ustabil situasjon. De mister kanskje noen fra et lærerteam som de er trygge på. Samtidig er jeg redd for at noen lærere ikke kommer tilbake til yrket. Vi må ikke ta det for gitt at lærerne blir i skolen.
Må forholde seg til tariffavtalen
På spørsmål om hva Alta kommune kan gjøre med dette, svarer Pedersen at kommunene i utgangspunktet må forholde seg til tariffavtalen som gjelder for alle ansatte i kommunal sektor.
– Saken har blitt løftet til kommunedirektøren, Oddvar Konst, og lønn- og personalavdelingen. Beskjeden derfra er at vi skal forholde oss til tariffavtalen.
Avslutningsvis forteller Håkegård Pedersen at hun har forståelse for at dette skaper uro.
– For meg er det utrolig viktig i vår kommune at vi beholder alle våre ansatte, ikke minst lærerne og ansatte i skoler og barnehager. Vi er heldige som har utrulig mange dyktige lærere som vi ikke har råd til å miste. Jeg skjønner godt at det blir uro i skolen på grunn av dette, og vi er nødt til å ta dette på alvor. Mitt håp er at den nye tariffavtalen som kommer 01.05.24 endrer på reglene som går på bytte av arbeidssted og jobb for å få ny vurdering av ansiennitet.
Les også:
