Kine Marie Wilke Romsdal (25) er datter av Odd-Inge Romsdal, naboen som sprang inn i den brennende boligen for å redde ut beboere. Nå reagerer hun og familien på hjelpen faren og de andre berørte og pårørende har fått i ettertid. Eller med andre ord, hjelpen de mener at de ikke har mottatt.
– Vår bekymring som pårørende er stor. Vi er selv i sjokk over at det kan oppstå en så katastrofal hendelse og at det ikke har vært en selvfølge at kriseteamet er øyeblikkelig på plass. Det er mennesker som mister sine boliger, eiendeler og nære naboer. Det eneste som skjer her er at de blir sendt til en helsesjekk, og deretter overlatt til seg selv. Det er på ingen måte ansvarlig av helseinstansene, sukker Kine Marie Wilke Romsdal.
– Ubeskrivelig tungt
Brannen oppsto i et bo-kompleks med fire enheter, hvor to lignende blokker er som nærmeste naboer. Kines far, Odd-Inge, bodde i den enheten som var nærmest brannen.– Pappa oppdaget at det sivet røyk ut av leiligheten og handlet øyeblikkelig, akkurat slik som vi kjenner han. Vi kjenner han på den måten at hvis noen har det vondt eller er i fare, så mister han alle hemninger i forhold til egen sikkerhet for å hjelpe de. Det gjorde han denne dagen. Kronstadposten har tidligere skrevet om Odd-Inge sin heltemodige innsats. Datteren forteller at faren selv havnet på sykehus med brannskader og for å ha inhalert giftig røyk.
– Som pårørende var det første møtet med han etter denne ulykken helt ubeskrivelig tung. Det ga mange inntrykk til oss å se han i så dårlig forfatning. Artikkelen fortsetter under bildet.
Reagerer på manglende dialog
Dagen etter sykehusbesøket forsto familien at han faktisk var helt alene om å håndtere alle tankene og traumatiske minner.– Vi ringte legevakta og etterlyste både kriseteam og oppfølging. De tok i mot bekymringen og vi var helt sikre på at han skulle få oppfølging, et team som ville ta han imot og at de rette tiltak ble gjennomført. De sa tydelig at de skulle ta kontakt, sier Kine før hun fortsetter; – Etter den første helga viser det seg at ingen av de berørte er kontaktet av noen fra helse eller andre instanser. Politiet er selvfølgelig raskt på plass med å foreta avhør, og vi er innforstått med at det er nødvendig, men er det virkelig slik at de berørte skal stå alene uten hjelp og i sjokk, for å avgi forklaring? Som pårørende hadde vi følt oss mye bedre om vi hadde sett at de i første omgang hadde blitt ivaretatt av et kriseteam til de hadde kommet litt mer tilbake til normal forfatning.
– Som pårørende var det første møtet med pappa etter denne ulykken helt ubeskrivelig tung. Det ga mange inntrykk å se han i så dårlig forfatning.
Lever videre med inntrykkene og triggerne
Etter to dager på hotell flyttet Odd-Inge hjem igjen. Tilbake til boenheten noen få meter unna dødsbrannen.– Pappa bor rett ved siden av og må se på den brannskadde boligen hver dag og bli påminnet om det. Han var fullt involvert i brannen, i det som faktisk endte med at en nabo og kamerat omkom. Ingen fra helsevesenet er der for å prate med han. Han har fått beskjed om å ikke gå inn i mørke tanker, men noen må jo følge dette opp. Hun forklarer at inntrykkene fra den fatale kvelden fortsatt sitter dypt i faren og flere av de andre berørte.
– Alle i de boligene kjente hverandre veldig godt, og alle triggerne er der for en som har blitt traumatisert. Det er helt umenneskelig å takle alle inntrykkene alene, og det gjelder for flere av de berørte og pårørende.
Kine synes instansene og kommunen burde vært enda flinkere til å spørre de pårørende om hjelp flere ganger.
– Hva klarer man å gjøre når man er traumatisert? Det hjelper ikke at helse ringer én gang og spør om det går bra. Når man er i sjokk så sier man «ja» på at det går bra uansett, sier hun.
Kine Marie og faren erfarer at mange av de berørte og pårørende ikke føler at de har fått nok hjelp.
– Å føle seg så hjelpeløs som pårørende og ha så mange spørsmål, er helt ubeskrivelig. Samme tanker dukker opp som da jeg var barn, at er ikke min pappa god nok? Det opplyses i media hver gang det har vært alvorlige ulykker – at et kriseteam er berett og tar vare på de berørte. Denne gangen har det vært helt stille.
– Nesten hver time, flere dager, finkjemmer vi avisene for å få bekreftet at kriseteam og helse er på plass. Det viser seg at vi kan slutte å se, tiden går og vi kan ikke gjøre annet enn å fortsette å bekymre oss, sier Kine.
– Det er mange som har spurt meg om kriseteamet er involvert, og når jeg har sagt nei så har de stilt store spørsmål, forklarer Kine. Som kjent eies boenhetene hvor brannen oppstod og de to nabobyggene av Stiftelsen Utleieboliger, hvor det bor personer som av ulike årsaker har utfordringer med å selv skaffe seg en forsvarlig bosituasjon, eller personer som har helse- og/eller sosiale utfordringer som vanskeliggjør å bo i en ordinær bolig. Artikkelen fortsetter under bildet.
Berømmer Møteplassen
Det skulle gå seks dager fra brannen fant sted til Odd-Inge for alvor fikk hjelp, da av Møteplassen. Ifølge Kine satte Møteplassen ved Stiftelsen Betania allerede torsdag, dagen etter brannen, i gang med å kontakte flere de berørte og involverte. – De gjorde seg synlige og tilgjengelig for dem. Møteplassen opplyste i media at de kunne ta imot bidrag og omfordele til de som trengte. Det varmer hjertet å se at lokalsamfunnet tar kontakt og gir, dette vil jeg de berørte skal ta med seg, at mennesker bryr seg når alvoret er der. Det betyr mye for de involverte og deres pårørende. – Møteplassen tok også kontakt via telefon i dagene etter for å følge opp, blant annet på grunn av manglende kriseteam. De klarte også få hjelp via andre instanser som hjalp til med å følge til legetilsyn. Dette har betydd så mye for oss, for nå har vi endelig fått bekreftet tilbud om videre oppfølging, sier hun og legger til: – Også miljøvaktmesterne er flinke til å følge opp de som bor her, og de har vært synlige og behjelpelige i situasjonen. Det setter vi pris på.Reagerer på brannsikkerheten
En siste ting Kine Marie og flere reagerer på er at beboerne i naboenhetene fikk flytte inn igjen etter brannen.– Etter det vi har fått opplyst er det heller ingen som har vært inne og sjekket boligene hvor pappa bor, etter denne brannen. Boligene står veldig nær hverandre, og det har kommet masse røyk i disse leilighetene. Er det egentlig forsvarlig å oppholde seg i leilighetene etter dette? Også brannsikkerheten i byggene er noe som forundrer henne.
– Vi har ikke sett noen form for brannstige, eller andre branntiltak som burde vært tilrettelagt i disse boligene. Det er et mareritt å tenke på hvor mange mangler det har vært i alt dette for å ivareta de som er berørt av situasjonen, avslutter Kine Marie Wilke Romsdal. Artikkelen fortsetter under bildet.
– Ta kontakt så vi kan hjelpe videre
I forbindelse med Wilke Romsdal sin bekymring har Kronstadposten vært i kontakt med hovedutvalgsleder for helse og sosial i Alta kommune, Trine Noodt i Alta Venstre.– Det må ha vært en fryktelig hendelse for de som opplevde brannen. Innbyggere som opplever en slik krise skal få hjelp, noe vi har en plikt til å gi, opplyser hun.
– Kommunen har bistått flere av beboerne i området, både de som ble evakuert og andre involverte. Både boligservicekontoret, virksomhet Psykisk Helse, NAV og legetjenestene har bistått i dagene etter brannen. Det er som sagt flere som har fått hjelp, klargjør Noodt. Noodt kjenner ikke til detaljene i denne saken, men hun forteller at det er viktig for kommunen å få tilbakemeldinger på beredskapen.
– Tilbakemeldinger på hvordan hjelpeapparatet fungerer i en slik alvorlig hendelse er viktig for oss. Hun forteller også at de alltid er tilgjengelig hvis noen føler at de trenger mer hjelp.
– Hvis det er noen som ikke har fått bistand må de ta kontakt med kommunen så vi kan hjelpe de videre.
– Dersom pårørende ønsker dette, kan de ta kontakt med kommunen på servicekontoret som formidler kontakt videre. Hvis det er snakk om hjelp det er hast med, så er det naturlig at for eksempel legevakt, fastlege eller NAV kontaktes, men dette er jo vanskelig å uttale seg om sånn generelt, utdyper Noodt. Artikkelen fortsetter under bildet.
– Alle skal få tilbud om hjelp
Kommunalleder for Helse og Sosial, John Helland, kan ikke gå inn på oppfølgingen av enkeltpersoner.– Når ulykker skjer er det politi og helse som følger opp de involverte. Psykososialt kriseteam innkalles av legevaktslegen, hvis det ordinære hjelpeapparatet ikke klarer å håndtere de som er berørt. I de tilfeller der pasienter for eksempel sendes til sykehus, vil det være fastlege, kommunepsykolog, psykisk helse eller andre som følger opp i ettertid og ikke kriseteamet. Men alle skal få tilbud om hjelp. Alle store saker må også evalueres og det vil vi gjøre etter denne hendelsen også, klargjør John Helland. Han deler også tankene til Noodt om at hvis noen føler behov for ekstra bistand, så må de ta kontakt.
– Så vet vi at det ofte er slik at noen som ikke ønsker hjelp like etterpå, kan få behov for det senere. Det kan også være misforståelser og vanskelig med kommunikasjon når det er mange involverte. Da er det slik Trine Noodt beskriver, viktig at den enkelte tar kontakt med fastlege, saksbehandler eller andre i hjelpeapparatet, avslutter Helland.
