Fylkesutvalget har møte i morgen, tirsdag 23. april, der høringssvar fra Finnmark fylkeskommune til Helse Nord behandles. Innstillinga er i stor grad direkte og indirekte støtte til retningen som Finnmarkssykehusets ledelse har. Og en videreføring av «strukturen må ligge fast politikken» som tidligere politisk ledelse av fylkeskommunen har stått for.

For et øyne som ikke er trent med å lese innstillinger og politiske uttalelser kan innstillinga se grei nok ut. Det er den ikke!

Noen eksempler:

• «... opprettholde og videreutvikle akuttfunksjonene i fylket»
• Om prehospitale tjenester (ambulansetjenester): «Det framstår som tilbudet generelt er bra og at det er bygd opp gjennom gode prioriteringer over år. Det er fundamentalt at ressurser til ambulanse, fly, helikopter og båter opprettholdes og at det tilføres nye ut ifra behovene som oppstår i regionen.»
• «Fylkesutvalget støtter at digitaliseringspotensialet er en sentral faktor for å kunne effektivisere helsetilbudet, ...»

«Støtte til digitaliseringspotensialet» betyr støtte til Teams-opplegget som Hope og Helli kaller «utvikling» ved Klinikk Alta, med samtidige kutt av ambulerende tilbud. Andre steder i landet brukes digitalisering for støttefunksjoner overfor mindre steder og pasientgrunnlag. Men i Finnmark har noen funnet ut at det er lurt å betjene den klart største befolkningskonsentrasjonen i Finnmark med en Teams-tjeneste.

Det er absolutt ikke gjort «gode prioriteringer over år» når en stadig større andel av befolkningen i Finnmark har lang reisevei til akuttfunksjoner. Det er utallige erfaringer opp gjennom årene med værproblemer og samtidskonflikter, med store belastninger, og alvorlige konsekvenser for flere finnmarkinger. Finnmark bunner statistikker for levealder og uførhet. Det burde bekymre fylkesadministrasjonen langt mer enn det virker å gjøre.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Akutt- og fødetransport med taxi og privatbiler

I arbeidet med et folkelig høringssvar til Helse Nord har vi fått tilbakemeldinger om at mange akuttpasienter sendes med taxi, også pasienter som er så syke at pårørende har oppfattet taxitransport uansvarlig. Noen forteller også at de er spurt om de kan ordne privattransport selv. En stor andel fødekvinner fra Alta transporteres til fødeavdelingen i Hammerfest med privatkjøring. Tilbakemeldingen fra kvinner er at de har fått oppfatningen at dette er hovedregelen, og at det forventes at man ordner med kjøring selv.

Alta og Kautokeino har de siste årene alene hatt 60 prosent av fødte i Vest-Finnmark.

I Vest-Finnmark har 3 av 4 innbyggere over to timers reisevei til fødeavdeling og akuttfunksjoner, og det er vårt eget fylke fornøyde med?

Det ser ut som fylkesadministrasjonen er fornøyde med at andelen finnmarkinger med lang reisevei til fødeavdeling og akuttfunksjon øker. Logikken til fylkesadministrasjonen er at Finnmarkssykehuset må få mer penger fra staten, for å transportere en stadig større andel finnmarkinger langt.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Hva står det ikke noe om?

For slike innstillinger og politiske uttalelser er det viktig å spesielt legge merke til hva det ikke sies noe om. Det sies ingenting om:

• Finnmarkssykehusets økonomistyring er svært kritikkverdig, med en alvorlig nedkjørt økonomi. Samtidig prioriteres det flere direktørtitler og lederstillinger, der det åpenbart prioriteres ressurser til en topptung organisering, samtidig som det kuttes i tjenestetilbud.
• Finnmarkssykehuset har store problemer med å rekruttere, alt av tall og prognoser sier at dette er et problem som vil forverre seg ytterligere, raskt. Alta har de opplagt beste forutsetningene for rekruttering. Likevel kuttes det i Alta, og «sentraliseres» til Hammerfest, som ikke er sentralt, hverken geografisk eller befolkningsmessig, med en svært værutsatt beliggenhet.
• Finnmark har landets største befolkningskonsentrasjon med lengst reisevei til fødeavdeling og akuttfunksjon, denne andelen har stadig økt, og forventes å øke ytterligere. Altas nabokommuner, Kautokeino har fastlandets nestlengste reisevei, Kvænangen har landets lengste.
• Retningen til Finnmarkssykehuset er et «hovedsykehus» for Finnmark, i Hammerfest. Hvor mange finnmarkinger ønsker en slik organisering? Kirkenes sykehus har flere ganger vært satt under press, og har vært forsøk lagt på nivå under Hammerfest sykehus. Kirkenes har ikke lenger barnelege, med konsekvens at flere fødekvinner fra Øst-Finnmark må til Hammerfest. Det er 500 km fra Kirkenes til Hammerfest. Den opplagte organiseringen for Finnmark med store avstander, spredt befolkning og mye vær, er lokalsykehus i Finnmark, ikke «hovedsykehus». Det må prioriteres barnelege i Kirkenes, og UNN i Tromsø må være vårt hovedsykehus.
• Etter Nato-øvelsen som nylig ble avviklet, er det pekt på vesentlige mangler for helse og beredskap i Alta. Det er på mange måter sammenfallende forsvarshensyn for Alta og Narvik. Den mest vesentlige forskjellen er at Narvik ikke har egen fylkeskommune mot seg.
• Manglende høringer og involveringer fra Finnmarkssykehuset. Det iverksettes kutt og gjøres ubegripelige prioriteringer med fullstendig ignoreringer av innspill fra kommuner, sametingsrådet og andre relevante høringsinstanser. Likevel presterer administrasjonen i Finnmark fylkeskommune å fremme en innstilling som ikke kan forstås som noe annet enn støtte til retningen som ledelsen i Finnmarkssykehuset nå kjører.

Når man går nærmere inn i hva som skjer i Finnmarkssykehuset og finnmarkspolitikken, får man følelsen av å være med i en reality-produksjon basert på en miks av Molboland, Forræderne og Joker Nord.

Vi får kysse fingrene for at fylkespolitikerne i fylkesutvalget skjønner bedre enn fylkesadministrasjonen, og ikke lar administrasjonens innstilling bli høringssvaret fra Finnmark fylke til Helse Nord.

Gunn Heidi Henriksen