Fornorskingsprosessen var nødvendig. Den hadde sine negative sider, men intensjonen var å forsterke samenes, og andre nordmenns nasjonalfølelse, og gi samene like rettigheter og muligheter som majoritetsbefolkningen. Myndighetene mente at samene var avhengig av språkopplæring og skolering for å kunne skaffe seg arbeid, og tilpasse seg det norske samfunnet. Krav til språk opplæring er en selvfølge for dagens innvandrere. Av dagens 18.000 samer er har 3.000 tilknytning til reindriften. Tall fra 2015 viser at reindriften var fordelt på 534 sidaer, som sammen produserte 950 årsverk. Hvordan ville samenes situasjon og muligheter vært, dersom de ikke hadde fått tilgang til skole og norskopplæring? Den samiske kulturen hadde før 1.700 en sjamanistisk religion med en rekke guder. Noaidene var forbindelsesleddet mellom folket og gudene. Som mange andre naturfolk mente de at naturen var besjelet og det gjorde at de følte nærhet og respekt for naturen. I dag er religionsfrihet en menneskerett, men på 1700 tallet ble det bygd samiske skolers hvor samer ble tvangs kristnet. Samemisjonen samarbeidet med kirken i en prosess for å frata samene deres religion, og deres mulighet til å utøve sine tradisjonelle ritualer. Gjenstander fra deres religionsutøvelse ble samlet inn og brent, og gradvis ble de tvangs- innført i et kirkesystem hvor de ble mobbet og undertrykket. Denne formen for «misjonsvirksomhet» var vanlig på denne tiden, og hekse prosessene har gitt oss eksempler på galskapen i fanatisk religionsutøvelse. Med dagens menneskerettslov ville tvangs - kristning være et alvorlig overgrep, men i ettertid må saken vurderes ut fra datidens samfunnsnormer. Samenes religion var veiviser for deres ærlighet og sterke rettferdighetssans. Frykten og respekten for naturens- og gudenes lover, påvirket deres handlinger og sosiale adferd. Samene har tatt joiken tilbake, men religions - skiftet har påvirket samenes opprinnelige kultur og holdninger. Religionen var deres etiske og moralske «ryggrad». Det samiske samfunnet opplever nå beitekonflikter, misunnelse, overbeiting og motsetningene mellom reindriften og den øvrige samiske befolkning øker. Statens etniske forskjellsbehandling skaper avstand til landets øvrige befolkning. Vedtaket om at samer og nordmenn skal være to forskjellige folk med ulike rettigheter, er klart rasistisk, og en kilde til konflikter, men ingen politikere i landet vårt, våger å innrømme dette. På slutten av 1800 ble det satt fram krav om at all undervisning skulle foregå på norsk. Alle skal ha rett til å ta vare på sitt språk og sin kultur, men dette krever en stor grad av egeninnsats. Samfunnet hadde problemer med å gi befolkningen grunnleggende skoletilbud, og den økonomiske situasjonen tillot ikke parallell språkundervisning. Et bærekraftig næringsgrunnlag er den viktigste forutsetningen for at en kultur skal overleve. Ingen kan kreve at staten, eller andre, skal finansiere videreføringen av foreldede driftsformer uten bærekraft. Gjenforenings- og forsoningsprosess for en utvalgt gruppe, er en prosess som skaper splittelse, og vekker såre følelse og vonde minner fra tidligere urettferdighet og overgrep. De som sto bak handlingene er borte, og det som skjedde kan ikke omgjøres. Vi må innføre en politikk som viser at vi har tatt lærdom av det som skjedde. Samfunnet må legge seg flat, og innrømme og beklage de overgrep, og den uretten som mange grupper ble utsatt for. Politikerne må stoppe forskjellsbehandlingen og urettferdigheten som fortsatt praktiseres i landet vårt. Den norske befolkning består av et utall nasjonaliteter, religioner, raser, kulturer, etniske grupper, og etter hvert flere kjønn. Norge må følge menneskerettighetens lover og slutte med etnisk, og annen forskjellsbehandling. Veien til fredelig sameksistens må baseres på likhet og rettferdighet og det grunnleggende prinsippet om at alle mennesker er likeverdige, og skal ha samme rettigheter og plikter.
Bjørn Sturla Odden
