Du leser nå en meningsartikkel, som kun gir uttrykk for skribentens egne meninger og holdninger. Du kan sende inn kronikker, menings- og debattinnlegg til [email protected].
Årsakene er godt kjent for de fleste. Det handler om tjenestene bidrar til bolyst, skapning av arbeidsplasser, utdanningstilbud, helsetjenester og kollektivtilbud med mere. Tilbud som i all hovedsak leveres av kommune, fylkeskommune og stat.
Klimatiske forhold i nord
Den som har tilbragt vinterhalvåret i den nordlige landsdelen vet at kulde og mørketid utfordrer vår motivasjon for aktivitet og bruk av naturen.
Bruken av utmarka i nord har endret seg i takt med det øvrige samfunnet og bruk av snøscooter har økt både sikkerheten og tilgangen til naturen. Akkurat som bruken av motor har gjort det til sjøs.
Fra oktober til midten av mars er det mørkt og kaldt. Alle som har brukt litt tid på Finnmarksvidda vinterstid, vet at det der skifter fra himmel til helvete i løpet av minutter. I praksis gjør forhold som temperatur, vind og snø områdene utilgjengelig for de fleste av oss i vinterhalvåret.
En lykkepille
Derfor gleder mange finnmarkinger og tromsværinger seg når sola har kommer tilbake og temperaturen kan gjøre det levelig å være på fjellet. Under gjeldende regime gjelder dette halve mars og hele april, dersom værforholdene tillater det. I praksis bare 16 dager for en i full jobb.
Disse dagene, der det faktisk er mulig å kle av seg litt, nyte sola og lade batteriene, må vi få lov til å definere som de nordnorske lykkepillene. I mørketiden er dette kjærkomne øyeblikk for befolkningen i den nordlige landsdelen, og disse øyeblikkene bidrar garantert positivt til blilyst i nord.
Det oppleves som om at det er vanskelig for folk i den sørlige landsdelen å forstå hvor viktig disse lykkepillene er. Det er ikke sjeldent at nordnorske krav om større liberalisering av motorferdselsadgangen blir møtt med; Er det ikke bare å ta skiene fatt?
Til dette vil jeg bare si; Av hensyn til dyreliv, støy og vannkvalitet, hvorfor ikke bare stenge badehusene rundt Oslofjorden i juni og juli. Og de som måtte ønske å bevege seg rundt i skjærgården må slå av motoren og frem med årene. Jeg vil påstå at det er en sammenlignbar situasjon.
Statsforvalterens bidrag
Like sikkert som makkflua våger seg ut på vinduskarmen i gammen i mai måned, sanksjonerer Stasforvalteren en forskrift som til alt overmål kun gjelder i Nord-Troms og Finnmark. Forbudet mot bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag fra og med 5.mai til og med 30 juni.
Snipp snapp snute så er befolkningen i Nord-Troms og Finnmark, fratatt muligheten for bruk av motorkjøretøy i den suverent fineste tiden på fjellet. Uavhengig om det fremdeles er vinter eller ikke. I de aller fleste årene ligger snøen ennå meterdypt på fjellet og hekkende fugl har ennå ikke lettet fra vinterområdene sine.
Det er i midlertidig anledning å søke om unntak fra forbudet gjennom kommunen og det er kommunene flinke til å gjøre. Men uten et eksplisitt samtykke fra reindriften gis det ikke et slikt unntak. Det holder faktisk at reindriften i området ikke svarer kommunen, så blir åpningsforlengelser av løypene stemplet avslått av Statsforvalteren. Stikk i strid med øvrig forvaltning der unnlatelse å svare er det samme som et samtykke.
For Statsforvalteren mener i slike tilfeller at hensynet til en næring går foran det viktigste av alt, nemlig menneskene som bor der.
Nordkalottfolket mener Regjeringen viser, med Stasforvalteren i spissen, at de hverken forstår de klimatiske forskjellene mellom nord og sør eller hva 5.mai til og med 30 juni-forbudet betyr for bolyst i negativ forstand.
Vi forventer å bli tatt på alvor
21. mai overrekker Motorferdsellovutvalget sin utredning om regelverket om motorferdsel i utmark og vassdrag.
Nordkalottfolket forventer at Regjeringen anerkjenner at mulighet for å bruke naturen er et godt tiltak for å opprettholde bosettingen i landsdelen. Regjeringens oppfølging av Motorferdselsutvalgets arbeid må også hensynta Sannhets- og forsoningskommisjonens konklusjon om at norsk naturforvaltning bryter ned mulighetene for samisk og kvensk naturbrukskultur, dette inkluderer motorferdselslovgivningens negative påvirkning på vår kultur.
En regjering som forstår Nord-Norge vil allerede nå tatt bort det særlige motorforbudet i Nord-Troms og Finnmark, samt sikret at motorferdselslovgivning gir alle innbyggerne likeverdig tilgang til motorisert ferdsel i naturen.
Ulf Tore Johansen,
parlamentarisk nestleder for Nordkalottfolket på Sametinget