Å navigere i NSR-universet kan sammenlignes med å leve i verden skapt i Øystein Sundes låt “Campingvogna”. Det hele minner om dansken med det punkterte dekket som, med støtte fra to allierte, klarte å etablere et samfunn som eksisterte side om side med det etablerte samfunnet. 

Jeg har representert Nordkalottfolket på Sametinget i over to år. Og jeg kan slå fast at vår oppfatning av Sametingets rolle i utviklingen av levedyktige samiske samfunn skiller seg markant fra synspunktene til NSR, SP og Flyttsamelista.

Vi møter stadig en holdning om at staten må løse problemer, slik som stramme budsjetter, klimakrise, beitekrise, forsoning, jobbskaping og energibehov. Det er alltid staten som må rydde opp! Sametinget skal bare kreve, men aldri yte!

For meg er det tydelig at de, som til nå har sittet med makta i nærmere 30 år på Sametinget, aldri har sett verdien av «Yt etter evne, få etter behov».

Skattemodell for parallellsamfunn

Som folkevalgt i Sametinget har jeg eksempelvis ikke sett spor av vilje, hos flertallet, til å fornye og effektivisere Sametingets politikk og administrasjon. Ellers i samfunnet er fornying og effektivisering ansett som prosesser som bidrar til bedre tjenester og flere tilskuddsmidler til folket. Men ikke i Sametinget. Slikt vil man ikke høre tale om på Sametinget.

NSR, SP og Flyttsamelista foreslår heller at Sametinget må vurdere om hele eller deler av statens andel av inntektsskatt fra innmeldte i Sametingets valgmanntall bør overføres til Sametinget. NSR med deres samarbeidsparter tenker kanskje at samer i fremtiden selv skal betale for helsetjenester, barnetrygd, kontantstøtte, skole, veier, eldreomsorg og alderstrygd?

NSRs skattemodell skaper et bilde av at samer ikke ønsker å vær en del av er velferdsstaten Norge. Nordkalottfolket mener det ikke bare er en svært uheldig vei å gå, men også en svært farlig vei. En slik modell vil være en ren invitasjon til å rute samene ut av det velferdssystemet som ivaretar oss i dag. Ikke ulikt omrutingen av veien som statsministeren fikk iverksatt i «Campingvogna»

Samer uten klimaansvar

I klimadebatten forsøker sametingsflertallet å skape et bilde av oss samer som et folkeslag som aldri har forurenset eller forbrukt noe som helst. Alt som kan tendere til forbruk har sin årsak i «kolonialiseringen» vi er blitt påført. Jeg har sågar hørt folkevalgte unge samer fra NSR uttale at de aldri har ønsket seg en mobiltelefon, men at det er påtvunget dem fra storsamfunnet.

Nordkalottfolket erkjenner at vi er storforbrukere alle som en, uavhengig om du er same, nordmann eller kven. Om vi ikke tar dette inn over oss, blir det svært vanskelig å bli tatt seriøst i klimadebatten.

At de som sitter med makta på Sametinget i tillegg har alliert seg med interesseorganisasjoner innen klima og naturvern og reindrift mener jeg viser deres svært så snevre samfunnsperspektiv.

Beitekrisen i reindriftsnæringen mener vi er skapt av en mangeårig ekspansiv reindriftspolitikk. Det har blitt lagt til rette for at flest mulig får ta del i reindriftsnæringen. Resultatet er økende reintall, økt press på eksisterende beite, behov for nye arealer og økt sårbarhet i for klimaendringer og -variasjoner. Tospannet, NSR på Sametinget og interesseorganisasjonen Norske Reindriftsamers Landsforbund, må ta ansvar for å drive frem dette resultatet.

Politikk uten fremtidsutsikter

Nordkalottfolket ser med bekymring på de utfordringene relatert til dyrevelferd og rovdyrskader, som en stadig mer presset næring nå står ovenfor. Samlet sett påfører disse utfordringene, ikke bare økonomiske og driftsmessige konsekvenser for reindriftsnæringen, men også økt konfliktnivå til samfunnet rundt. Dette påfører dessuten reindriftsutøverne uforholdsmessig stor belasting psykisk og fysisk. Gjeldende reindriftspolitikk er blitt reindriftsnæringens største fiende.

NSRs politikk virker å være fokusert på å skape et parallellsamfunn for samer. Et samfunn som aldri yter noe selv, et samfunn som kun krever og lever av andre. Et slikt samfunn kan kanskje overleve, men det vil ligne på låtens konklusjon: «Og siden har ingen sett dem. Bortsett fra en og annen fotturist. Som kan melde om et lykkelig samfunn Uten en eneste bilist…»

For meg og Nordkalottfolket er dette en uaktuell måte å bygge livskraftige samiske samfunn på. Vi er og skal i fremtiden være en del av fellesskapet i Norge, samtidig som vi ivaretar samisk språk og kultur. Men da trenger vi et Sameting som tar et samfunnsansvar, og som forstår at vi samer lever mer utenfor Sametingets plenumssal enn innenfor.