I dag ble det offentliggjort hvilke vindkraftprosjekter som er aktuelt i Finnmark. Innsynet viser over 20 nye industriprosjekter fordelt på over halvparten av finnmarkskommunene. Det er enkelt å mene at dette er det største angrepet på Finnmarksnaturen siden 2. verdenskrig. Det interessante og kanskje mest skremmende er at de nye industriprosjektene totalt velger å overse historisk bruk. Planene droppes altså ut etter utmålte vindkraftbelter og antakelse om kommunal armod. Strategien som velges er simpel. Den tar fokuset vekk fra kvotemeldingen som ligger til behandling i stortinget og lar menneskene som bor i Finnmark søke debatt om vind industri. Sånn sett fungerer intern lokal baluba alltid godt som rikspolitisk skjold. Hva blir så de eventuelle nedsidene og finnes det egentlige oppsider. Vel, her er i alle fall noen. Så langt jeg kan se vil en fullskala utbygging føre til en etnisk rensing – der tradisjonell tamreindrift opphører. Det vil føre til en helt ny arktisk turisme, der nordkalotten istedenfor reelle opplevelser får nye museumsbygg hvor de tilreisende kan komme for å betrakte «den umoderne tid». Det vil føre til en helt ny ferskvannskildepolitikk, hvor måling av giftutslipp fases inn. Visuelt blir den fastboende befolkningen og de tilreisende utsatt for lysblink, rotasjon samt et helt nytt veinett. Lydforurensingen vil bli merkbar der støy fra turbinene vil sørge for at lokalbefolkningen i distrikt Norge kan måle seg inn som urban. For naturen og artsmangfoldet vil det bety en massiv og ikke forutsett fortrenging. Ingen vet hvordan slike voldsomme utbygginger vil påvirke det sårbare arktiske økosystemet. På den andre siden kan Finnmark få et økonomisk oppsving der resursskatt og grunnrenter fases inn i kommunale budsjetter. Det betyr mer penger til sårt tiltrengt kommunal infrastruktur, større muligheter til utvidelse av årsverksrammer og mer elektrisk energi til utbygging og utvikling av annen næring. Det spesielle og for min del lett konspiratoriske er altså at vindkraftmeldingene kommer parallelt med behandlingen av kvotemeldingen. Det tar vekk fokuset fra den viktigste samfunnsmeldingen på titalls av år og konstruerer opp en sidestilt debatt der Finnmarkingene heller kan banke hverandre opp med verbale skyllebøtter.
Þekkja
