Som pappa har jeg vært heldig. Jeg fikk være med jentene som fotballtrener helt fra de var små og til langt opp i ungdomstiden. 22 ny voksne jeg fremdeles har god kontakt med i dag. Når fotballtrenerlivet var ferdig fikk jeg lov å være med guttan som motocrosstrener. Det ble åtte fine år med motocross og fotball. Det er gode minner og en tid jeg aldri ville vært foruten. Helt ærlig har jeg liten peiling på både fotball og motocross. Men, jeg hadde med meg mine egne tre leveregler. Fullfør bevegelsene når du har startet, ha fokus på balanse og blikk – og aldri trekk deg når du først har bestemt deg. Aldri. Trekker du deg i en takling eller på vei inn i en sving – da kommer som regel skadene. Hel ved betyr for meg å holde fast i egen tro. Det å fullføre en ideologi uten å la seg kjøpe eller speile seg etter nye venner som kun er ute etter å styrke sin egen profesjon.
For mange år tilbake jobbet jeg med noe som het profiling. Jeg lærte meg å finne budskapet bak menneskemaskene. Det vil si å finne den ærlige meningen bak øyne, ord og holdning. I min verden kalles dette - agendafilosofi. Det er ikke noe særlig skummelt med akkurat det. Det er kun en måte å finne de reelle samfunnsverdiene på. Det å lete etter sannheter er alltid en positiv øvelse. Spesielt når tiden vi møter utvikler et stadig større samfunnspsykisk utenforskap. For, det er omtrent uangripelig å forstå mekanismene som skjer når det politiske lederskapet benytter en intern kriseforståelse uten evne til å forklare innholdet til massene. Folk flest har lært om energi på skolen. Som vanlige folk vet vi at det å flytte på ting krever energi. Vi forstår at distansene som benyttes er energibærere og tyngden på elementene som settes i bevegelse er driver. Desto mer vi flytter på ting, dess mer energi bruker vi. All energi kommer fra moder jord. Det finnes ingen planet B vi kan låne hos. Vi benytter oss av innskudd og uttak, og får rente. Akkurat likt som en banktjeneste fungerer. Jeg fester lit til klimaforskningen, jeg tror på at forurensningen er livsfarlig og jeg har ingen problemer med å innse at vi beveger oss inn i en naturkrise. Derimot har jeg svært liten tillit til global og nasjonal reparasjonspolitikk. Jeg ser altså ingen nevneverdig lyst til å bremse på konsumtyngde og forbruk av distanse. Ordene jeg hører er mer av alt, raskere. Her utvikles kjernen i det aller meste av samfunnspsykisk utenforskap. Det ødelegges, det smadres og det angripes helt uten å skape forståelse.
Det er rett og slett uanstendig å fortsette nedbyggingen av energi bankene med et rent forretningsmessig fortsettelses formål. Det må komme et kollektivt krav om å sette på bremsene. «Vanlige folk» som bøndene ute i Europa må få større oppmerksomhet og nærsamfunnet må inn som neste generasjons mestringsarena. Det er slik jeg tenker og det er min måte å redusere skadene. Þekkja
