Intensjonene til Pasientfokus var gode da de meddelte velgerne at ingen andre partier var til å stole på i sykehussaken, og at de selv skulle påta seg ansvaret med å rydde opp i helsekaoset i Finnmark! 

Mange stemte på Pasientfokus i protest, men de fleste som ga sin stemme til Pasientfokus, trodde oppriktig at det var mulig å påvirke stortingets holdninger. I ettertid konstaterer mange at det var naiv og umulig oppgave.

De som kjente systemet, og påvirkningsmuligheten på stortinget, ga klare advarsler om at et tog ikke lar seg ikke stoppe av «en fresende lemmen», på skinnegangen! Irene Ojala innrømmer at hennes kamp for helsetilbudene i Kautokeino og Alta føltes som en kamp med vindmøller.

Irene har stått fram som en dyktig og hardtarbeidende politiker, som har «gjort det som gjøres kan», men fornuften har dessverre dårlige livsvilkår på stortinget. Hun, og velgerne som stemte på Pasientfokus, var ikke klar over virkeligheten på stortinget. En virkelighet som setter sitt preg på dagens samfunnsnedbrytende politiske styrings prosesser.

Irene prøvde å finne en politisk løsning, men erfarte at det var umulig. Hun er dyktig og engasjerende, så vi trenger henne som general for den folkelige protest kampen som kommer. Protest stemmene ved siste valg vil være en mild bris mot proteststormen ved neste valg! 

Hva lokale helter mener og sier, er uten interesse, for partiene sentralt lytter ikke til lokale politikere i vår merkelige form for demokrati. Partiene må forberede en «én- retters meny» for valgflesket ved neste valg. Det er kun en form for valgflesk som vil friste, og som vil være avgjørende for partivalget, og det er moderpartienes holdninger til forsvarlige helsetilbud for innbyggerne sørvest for Sennalandet.

Politikk skal primært baseres på helhetlig politisk tenkning, men forsvarlige helsetilbud er så viktig for oss alle at vi må legge til side dette prinsippet ved neste valg.

Vårt helsetilbud blir vurdert ut fra befolkningstetthet, uten at det blir tatt hensyn til avstander, arealer og vær- og kommunikasjonsmessige forhold. Det er ikke akseptabelt, og når arrogante politikerne i tillegg prioriterer bortkastet u-hjelp og CO2 fangst, foran grunnleggende helsetilbud til egen befolkning, blir befolkningen provosert, og mister siste rest av tålmodighet! 

Det er ikke på «dårskapens høyborg» at kampen kan vinnes. Det er i lokalsamfunnene som er berørt at vi må stå samlet, og bruke demokratiets viktigste våpen, stemmeseddelen!