Øst-Finnmark har store demografiske utfordringer, samtidig som det er et nasjonalt mål å sikre bosetting og tilstedeværelse her på grunn av sikkerhetspolitiske forhold. Derfor må grunnleggende helsetjenester være på plass.

En av Arbeiderpartiets mest grunnleggende oppgaver er å sikre lik tilgang og kvalitet på helsetjenester uavhengig av økonomi og bosted. Regjeringen sier i Hurdalsplattformen at den nye opptrappingsplanen for psykisk helse «må sikre økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten, hindre nedbygging av sengeplasser og gi en særskilt satsning på barn -og ungdomspsykiatrien og distriktspsykiatriske senter (DPS`er)». I den offentlige debatten har det de siste årene vært mye oppmerksomhet om psykisk helse, blant annet fordi psykisk uhelse er en av årsakene til at unge faller ut av utdanning og arbeidsliv og flere hendelser der alvorlig syke mennesker har begått voldshandlinger og drap. Årsmøtet i Finnmark AP forventer at de lærdommene man synes å ha gjort når det er høy medieoppmerksomhet rundt aktuelle saker også vises igjen gjennom praktisk politikk.

Da de distriktspsykiatriske sentrene ble etablert tidlig på 2000-tallet i hele Norge var hensikten å gi gode tilbud og tilgjengelige tjenester der folk bor. De samme nasjonale føringene gjengis iblant annet stortingsmelding 23 om Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033). Den sier at psykisk helse er et av de viktigste satsningsområdene for dagens regjering. 

Slik oppleves det ikke av befolkningen i Øst-Finnmark når Helse Nord legger fram forslag om kutt i døgnplasser i psykiatrien og en sentralisering av de etablerte tilbudene Finnmark har. Årsmøtet i Finnmark Arbeiderparti er dypt urolig for følgene av et slikt forslag. Lokal kjennskap til kommunene i Øst-Finnmark er avgjørende for effekten av psykiatrisk behandling. En nedleggelse av døgnenheten ved DPS i Tana vil fjerne en viktig ressurs fra mange samfunn. Det kan få alvorlige konsekvenser for pasienter, pårørende og dessuten legge ytterligere press på helsetjenestene i kommunene Øst-Finnmark. Samtidig vil nåløyet bli trangere for å få døgnbehandling for pasienter fra hele fylket, i og med at det antallet døgnplasser er foreslått redusert.

Helse Nord har slått fast at målsettingen for omstillingsarbeidet er «en overgang fra sårbare til mer robuste og fleksible enheter og fagmiljøer i alle deler av virksomheten«. Helse Nords utredning inneholder imidlertid ingen argumenter eller faglig begrunnelse for hvordan en nedleggelse av DPS i Tana skal bidra til å nå dette målet.

En nedleggelse av DPS i Tana vil gjøre at man fjerner det psykiatriske døgntilbudet ikke bare i Øst-Finnmark, men også i det samiske språkforvaltningsområdet i Finnmark. Årsmøtet i Finnmark Arbeiderparti vil advare mot å ta et slikt skritt. Helse Nord er pålagt å ivareta befolkningens rett til å få helsetjenester på samisk. Det distriktspsykiatriske senteret i Øst-Finnmark er lokalisert til Tana, som er en av de fem språkforvaltningskommunene i Finnmark. En sentralisering av helsetjenestene ut av det samiske språkforvalningsområdet der samisk språk og kultur er en del av hverdagen vil undergrave samiske pasientrettigheter. Årsmøtet i Finnmark Arbeiderparti understreker at den særskilte retten til å få helsetjenester på samisk språk også må omfatte den samiske befolkningen i Øst-Finnmark. 

Det distriktspsykiatriske senteret i Tana har et godt fagmiljø. Det er veldig vanskelig å se for seg hvordan tjenestene som i dag tilbys i Tana skal kunne tilbys andre steder uten betydelige kostnader til bygningsmasse og rekruttering av nytt personell. Ved DPS i Tana har man tilgang til personell med samisk språk- og kulturkompetanse, noe som må veie svært tungt. Dette er kompetanse det er skrikende mangel på, og det vil være svært utfordrende å få tak i samisktalende fagfolk dersom man legger ned virksomheten i Tana for så å skulle rekruttere denne kompetansen på nytt over 40 mil unna. 

Øst-Finnmark har i dag få - om noen - spesialiserte tjenester rettet mot barn og unge. Årsmøtet i Finnmark Arbeiderparti mener dette er svært uheldig, og det bør derfor vurderes hvordan helsetjenestene til denne gruppen kan styrkes. Årsmøtet i Finnmark Arbeiderparti ber helseministeren gå i dialog med barneministeren for å se på mulige samarbeidsmuligheter mellom barnevernet og spesialisthelsetjenesten for å sikre at barnets behov står i sentrum. 

Det vises til at det regjeringsoppnevnte barnevernsinstitusjonsutvalget nettopp har avlagt sin rapport med forslag til endringer i barnevernsinstitusjonene (NOU 2023:24 Med barnet hele vegen - barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit). Utvalget foreslår å halvere antall barnevernsinstitusjoner i landet. Samtidig krever utvalget at barn skal få psykisk helsehjelp der de er, at hver institusjon må ha et døgnbemannet helseteam knyttet til seg, at helseforetakene skal overta ansvaret fra barnevernet for å kartlegge barnas behov og at barn skal få tilbud om plass på institusjon i den regionen de bor i. Årsmøtet i Finnmark Arbeiderparti viser til at Seidajok barne- og ungdomspsykiatriske behandlingshjem ble lagt ned for nærmere 20 år siden, med begrunnelse i at barn ikke lenger skulle plasseres på institusjon. Tiden – og en rekke mediesaker - har imidlertid vist at det fortsatt er behov for institusjonsplasser der både barnevern og helse er ivaretatt. 

Årsmøtet i Finnmark Arbeiderparti understreker at også barn og unge i Finnmark skal ha tilbud om plass i egen region, og foreslår derfor at dette tilbudet bygges opp nytt i tilknytning til fagmiljøet ved DPS i Tana. Samisk språk- og kulturkompetanse må ha særskilt fokus i dette arbeidet, da det er et stort behov for å styrke kunnskapen om og perspektivet til samiske barn som mottar barnevernstjenester. 

Omstilling og videreutvikling av spesialisthelsetilbudet i Nord-Norge er nødvendig for å få et bedre tilbud til innbyggerne, men vi mener at det ikke kun er kostnader som bør legge premiss for omstillingen. Nord-Norge har særlige forhold som det må tas hensyn til, som lange reiseavstander, lang reisetid, utfordrende værforhold og et tynt befolkningsgrunnlag sammenlignet med resten av landet. Dette utfordrer akuttberedskapen, og dette gir Helse Nord utfordringer med å levere likeverdige helsetjenester til hele befolkningen i landsdelen. Staten må sørge for en finansiering av spesialisthelsetjenestene som ikke svekker den desentraliserte strukturen.

En stor utfordring i Helse Nord er kostnader til drift og nedbetaling av bygg. I Finnmark har man nye bygg som gjør at det påløper store kapitalkostnader. Dette illustrerer at det er varierte og krevende økonomiske utfordringer i Helse Nord som må håndteres og møtes på en måte som gjør at muligheter for å levere likeverdige helsetjenester ikke svekkes. Årsmøtet i Finnmark Arbeiderparti mener derfor at regjeringen må gå inn med direkte støtte til dekking av kapitalkostnader, slik at slike helt nødvendige investeringer i bygg ikke går på bekostning av innholdet i helsetjenestene.

Årsmøtet i Finnmark Arbeiderparti erkjenner at Helse Nord i likhet med de kommunale helsetjenestene er i en vanskelig situasjon når det gjelder bemanning. Regjeringen bør derfor vurdere styrkede tiltak for å beholde helsepersonell i nord. Årsmøtet i Finnmark Arbeiderparti vil berømme helseministeren for alle tiltak som settes inn for å hindre privatisering av helsetjenestene. Hvis markedet får bestemme vil distriktene miste helsetjenester og fagfolk. Det må settes inn målrettede tiltak for å rekruttere og beholde ansatte og fjerne rigide karakterkrav for å komme inn på sykepleierutdanningen. Andre tiltak er mer styring av helsetilbudet med tanke på å unngå unødvendige reiser. Helse Nord bruker i dag mye penger på pasientreiser, og dette bør en se nærmere på om en kan unngå. Det vil være bra for både pasient og økonomi. 

Årsmøtet i Finnmark Arbeiderparti vil på denne bakgrunn ikke akseptere en svekkelse eller nedleggelse av DPS i Tana.

Sigurd Kvammen Rafaelsen, leder i Finnmark Ap og Hege Persen, leder i Tana Ap.